Homo sapiens er den eneste av rundt 4000 pattedyrarter som har en bipedal gange, og dette skiller oss fra andre primater og dyrearter. Diskusjonen om når og hvorfor mennesket begynte å gå oppreist på to ben er fortsatt pågående blant antropologer, men det er generelt akseptert at dette skiftet skjedde over en lang periode med evolusjon. Sahelanthropus tchadensis, også kjent som "mannen fra Sahel", antas å være en av de tidligste hominidene som viste tegn til bipedalisme for cirka 7 millioner år siden.
Homo sapiens har befolket jorden i rundt 200 000 år, og vår evne til bipedal gange har vært avgjørende for vår særegne posisjon som art. Imidlertid krever denne formen for gange også betydelig styrke, balanse og utholdenhet, spesielt i rygg, hofter og setemuskulatur.
Hos Den Gode Rygg tilbys omfattende kartlegging av rygg-, bekken og hofteproblemer.
Basert på samtale og en klinisk- og ved behov radiologisk undersøkelse settes en presis diagnose på dine plager.
Vi samarbeider med eksperter innen smertebehandling, radiologi og fysioterapi med spesialisering på ultralyddiagnostikk og injeksjonsterapi.
Hurtigdiagnostikk
Opplever du redusert styrke i ett- eller begge ben?
Har du begrenset bevegelighet i hoften?
Opplever du smerter i sete- eller lysken som forverres om natten?
Har du smerte ved bøying, strekking eller rotasjon av rygg- eller hoften?
Dersom du svarer ja på ett eller flere av disse spørsmålene, anbefaler vi deg å kontakte oss for en grundigere undersøkelse av dine hofteplager.
Diagnose og behandling
Trokantersyndrom
Man kan forestille seg at det oppstår friksjonstrykk mot senene, musklene og bursaen (slimposen) på utsiden av hoften når vi går, eller et mekanisk trykk mot hoften når vi ligger. Dette kan føre til irritasjon, betennelse og smerte i området rundt trokanter, spesielt under aktiviteter som belaster hoften eller når vi ligger i visse posisjoner.
Det er hensiktsmessig å bruke samlebegrepet Trokantersyndrom om smerter på utsiden av hofta. Tidligere kjent som slimposebetennelse (trokanterbursitt), senebetennelse i setemuskulaturen (gluteal tendinopati/ tendinose), seneslitasje- og seneruptur. Dette er den vanligste årsaken til hoftesmerter. Det oppstår ofte som følge av overbelastning eller irritasjon av senene og bursaene rundt trokanteren, det utstående beinet på siden av hoften. Det er viktig å avklare om plagen kommer sekundært til en svakhet i den ytre setemuskulaturen (gluteus medius) eller mage- og ryggmuskulatur. Symptomer inkluderer smerte og ømhet på utsiden av hoften, spesielt ved belastning som gåing og å ligge på siden i sengen. Smertene kan ha sammenheng med slitasje i hofteleddet.
Enkelte problemer kan oppstå i området foran og nedover fra utsiden av hoften. Det er flere anatomiske strukturer som kan være involvert og forårsake ubehag, inkludert hofteleddsbøyer.
Alder og tidligere traumer er kjente risikofaktorer for disse problemene. Hvis smertene stråler ned i leggen og foten er det viktig å undersøke korsryggen for prolaps. Hvis smertene brer seg mer opp over bekkenet og ryggen er det ofte snakk om muskelspenninger og bekkenleddsmerter. Disse er veldig vanlige plager.
Behandling av trokantersyndrom rettes mot den underliggende årsaken. Foreligger en svakhet i muskulaturen anbefales et målrettet treningsprogram. Myalgier behandles med muskulære teknikker og tendinopatier vurderes for trykkbølgebehandling. Behandlingen må kombineres med pause/ endring i belastning av hoften i en periode.
De fleste blir bra av trokanter syndrom, selv om det ofte tar lang tid.
Hofteleddsartrose (Cox-artrose)
Klinisk kan det være vanskelig å plukke opp hofteartrose. Smertene er diffuse, og kan både være lokalisert i setet som i lysken. De beste testene for hofteartrose har en begrenset sensitivitet mellom 40-60 % (dvs. at testen er positiv når du har hofteartrose) (1). Her blir bildediagnostikk med MR og røntgen viktig for å stille diagnosen. Ved plager over 12 uker anbefales et MR bilde (2).
Hofteleddsartrose er en degenerativ tilstand preget av nedbrytning av brusken i hofteleddet. Dette kan føre til smerte, stivhet og redusert bevegelighet i hoften. Artrose ses nå i større grad som en biokjemisk sykdom, hvor inflammatoriske faktorer og metabolske forstyrrelser spiller en rolle i tillegg til mekanisk slitasje.
I Norge henvises pasienter ofte til AktivA som er et nettverk av fysioterapeuter som trener pasienter. Treningen gir god effekt for en del pasienter, men ikke for alle. Faglig pågår en debatt om AktivA er bedre enn vanlig behandling (3).
Det finnes ingen behandling som gjør sykdommen bedre, så tiltak handler om å lindre pasientens plager. Økt styrke og balanse er gunstig. Sekundære myalgier og leddspenninger behandles med konservative teknikker.
Noen ganger kan hoften bli rød og hoven. Dette bedres ofte spontant etter noen uker. I noen tilfeller har pasienten behov for rask smertelindring. Her er ofte injeksjonsterapi nødvendig hos smertelege, revmatologisk avdeling eller kiropraktor/fysioterapeut med spesialisering. En injeksjon med kortison gir ofte et godt resultat.
For noen har sykdommen kommet så langt at protese er nødvendig. Det utføres cirka 10 000 hofteproteser i Norge årlig (4). Vurdering om protese gjøres av ortoped sammen med pasienten, med grundig informasjon om hvordan artrosen påvirker livet til pasienten og hva slags behandling (og trening) som har vært prøvd. Heldigvis får cirka 9 av 10 en betydelig smertereduksjon av hoftesmertene etter protese (5). Hofteprotese ble faktisk tilkjent titelen “the operation of the century” av det anerkjente tidsskriftet The Lancet, som en av operasjonene som økte livskvalitet mest for pasienter på hele 1900-tallet (6).
FAI- Syndrom
Hofteleddet er leddet mellom lårbenshodet (caput femoris) og hofteskålen (acetabulum). Noen ganger oppstår det ekstra benvev på lårhalsen eller i hofteskålen. Dette ekstra benvevet kan føre til at lårbeinet «gnisser» mot hofteskålen. Gnissingen skjer når du enten bøyer- eller roterer hoften, eller fører benet innover. Denne tilstanden er også kjent under impingement eller innklemmingssyndrom. Diagnosen stilles basert på plager og funn på MR/røntgen. FAI- Syndrom ses hos opptil 20 % av befolkningen, mens cirka 20 % av disse igjen utvikler symptomer (7). Hvem som får symptomer er uvisst, men ses hyppigst i idretter med stort leddutslag i hoften, typisk fotball, dans og tennis osv. Dette er en av de vanligste årsakene til hoftesmerter blant idrettsaktive ungdommer.
Tilstanden behandles med et målrettet rehabiliteringsprogram og tilpasning i ønsket idrett.
De fleste blir bra av FAI med riktig trening, men ofte en tilstand som tar tid. Av og til kommer FAI i kombinasjon med en skade i leddleppen (labrum). Behandlingen er lik, men her vurderes pasienten for en kikhulls- operasjon (artroskopi) uten effekt av trening i 3-6 måneder. Effekten av artroskopi er noe uklar, faktisk utføres en RCT- studiet ved OUSS som vurderer effekten av artroskopi på FAI-pasienter. Si ifra hvis du har spørsmål om studiet. Informasjon finner du her (8).
Myalgier i og rundt rygg- og hoftemuskulatur:
En annen hyppig årsak til hofte- og setesmerter er muskelspenninger (myalgier). kan skyldes en rekke årsaker inkludert (feil)belastning, over( eller under)bruk, økt spenninger eller inflammatoriske tilstander. Disse smertene kan føre til begrenset bevegelse og ubehag i området rundt hoften og nedover i benet. Hoften og bekkenet er omringet av store og kraftige muskler. De store setemusklene (musculus gluteus) dominerer bak, og hofteleddsbøyer (musculus iliopsoas) fremsiden av hoften. Disse gir oss evnen til å gå og reise oss uanstrengt. Muskulære spenninger i setet og hoften er vanlig og årsaken er mest sannsynlig sammensatt og rammer flest kvinner. 1 av 4 kvinner over 50 år opplever setesmerter (9). Komplekse hormonelle reaksjoner i takt med synkende østrogennivåer kan være en del av årsaken. Setemuskulatur og hofteleddsbøyer er sterkt knyttet til stress-systemet (autonome nervesystemet) (10). Stressreduserende tiltak gir ofte god effekt.
De fleste muskulære- og bekkenleddsmerter blir bra med konservativ behandling hos massør eller kiropraktor!
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC9944669/
https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/bildediagnostikk-ved-ikke-traumatiske-muskel-og-skjelettlidelser/Bildediagnostikk%20ved%20ikke-traumatiske%20muskel-%20og%20skjelettlidelser%20%E2%80%93%20Nasjonal%20faglig%20retningslinje%20(fullversjon).pdf/_/attachment/inline/f63a3654-0948-4cbb-84c1-302f5e65595d:426870b69a47fd07d291ad0dcf8164ecee57e2aa/Bildediagnostikk%20ved%20ikke-traumatiske%20muskel-%20og%20skjelettlidelser%20%E2%80%93%20Nasjonal%20faglig%20retningslinje%20(fullversjon).pdf
https://www.fysioterapeuten.no/aktiva-artrose-fysioterapeut/er-aktiva-en-effektiv-behandling-for-kne-og-hofteartrose/152243
https://www.helsedirektoratet.no/statistikk/kvalitetsindikatorer/infeksjoner/oppf%C3%B8lging-av-infeksjonsstatus-30-dager-etter-innsetting-av-hofteprotese-(totalprotese)
https://www.hss.edu/condition-list_hip-replacement.asp
https://www.thelancet.com/journals/lancet/article/PIIS0140-6736(07)60457-7/abstract
https://skadefri.no/kroppsdeler/hofteoglyske/inneklemming/
https://www.oslo-universitetssykehus.no/kliniske-studier/operasjon-ved-inneklemmingssyndrom-fai-syndrom-i-hofteledd-hos-unge-pasienter
https://bsmfoundation.ca/menopause-a-pain-in-the-butt/
https://www.healthline.com/health/mind-body/the-powerful-connection-between-your-hips-and-your-emotions#hips-101
Har du spørsmål om sete / hofte og / eller ryggsmerter - så ta kontakt med oss på Den Gode Rygg!
Kiropraktor Simen Sværen
https://www.dengoderygg.no/
simen@dengoderygg.no
Kommentarer: