Dundrende hodepine – kort lunte og ønske om å være for deg selv. Høres dette kjent ut? Da er du ikke alene. Enkle endringer kan redusere hyppigheten og hvor vonde anfallene blir.

Hodepine.jpg

Idag vet vi om mer enn 300 forskjellige type hodepine. De mest vanlige er spenningshodepine, migrene og medikamentoverforbrukshodepine. Over 90% er spenningshodepine, de fleste av disse er episodiske.

Smertene kommer fra hjernehinnen og blodårer i og rundt hjernen, selve hjernen har ingen smertefølere.

Spenningshodepine 

Typisk for spenningshodepine er at den blir verre utover dagen. Du vil kunne oppleve en pressende, trykkende smerte som et bånd rundt hodet - smertene kan ofte være litt diffuse. Du kan også oppleve at du er lys eller lydømfintlig.  Andre navn på denne type hodepine er stresshodepine og tensjonshodepine.  

De første anfallene med hodepine får man ofte i ungdomsårene, med økende frekvens når man passerer 30.  

Hvorfor det skjer omtrent da har man ikke forskningsresultater på.

Erfaringsmessig er dette en periode der stress øker pga jobb, familiære forhold som det å få barn - som jo ofte resulterer i mindre søvn. Koblet sammen med mindre trening så har du en rekke faktorer som kan påvirke nakken og gi spenningshodepine.

Smertene vil ofte være mild til moderat i styrke og kan ofte lindres bra med ising av nakken, behandling hos massør og kiropraktor, evnt Ibux eller paracet.

  

Hvorfor får du spenningshodepine?

  • Stress

  • Dårlig søvn

  • For lite trening

  • Feil belastning av nakken

  • Dårlig arbeidsstilling

Musklene i øvre del av nakken strammes og blir ømme. Leddfunksjonen i nakken blir dårligere og bidrar til ytterligere stivhet i nakken.

 

Symptom på spenningshodepine

  • Pressende smerte

  • Trykkende smerte

  • Gradvis økende iløpet av dagen

  • Forbedres ofte ved fysisk aktivitet - spasertur kan hjelpe

  • Stram følelse i nakken

  • Ørhet

  • Trykkfølelse i ørene

  • Smerter i nakken

  • Smerter og klikking i kjeven

Massasje-nakke.jpg

 

Hva gjør vi på klinikken med spenningshodepine?

Vi ønsker jo helst å forebygge hodepine, da det fungerer best. Men før vi kommer så langt behandler vi hodepinen du kom med.

Vi undersøker muskler og ledd i nakken, skulder, kjeve og midtrygg. Vi behandler det vi mener er årsaken, ofte en kombinasjon av spent muskulatur og ledd med funksjonsfeil. Behandlingen vil ofte være en kombinasjon av massasje og leddmanipulasjoner.

Når du begynner å bli bedre går vi over til hva du selv kan gjøre for å forebygge.

Det kan være trening, øvelser, stressmestring, sittestilling på jobb bedre søvnmønster.

 

Hva kan du gjøre selv?

  • Faste soverutiner

  • Gå tur - få frisk luft

  • Trene

  • Redusere koffein og alkoholinntak

  • Redusere snus og røyk

  • Være med venner og familie - redusere stress

Hodepine hos barn

Barn får også hodepine, noe som kan være vanskelig å oppdage, da barn ikke alltid kommuniserer dette tydelig.

Noen få barn har migrene eller andre typer hodepine. Hos barn finnes det likevel tegn man kan se etter, spesielt i forkant av migreneanfall vil oppførselen kunne endre seg.

Barn-hodepine.jpg

Forvarsel på migrene kommer som regel 5-60 minutter før migrenen starter.

Forvarsel kan være:

  • Lykkefølelse

  • Irritabilitet

  • Utmattelse

  • Sosial tilbaketrekking

  • Food cravings

  • Blære eller tarmforstyrrelse

  • Stiv nakke

  • Økt gjesping

Småbarn har ofte migrenesmerter i pannen. Ungdommer har smerten mer rundt tinningen begge sider. Voksne har ensidige smerter.

Hvor vanlig er hodepine hos barn?

  • 1 av 5 barn har hatt tilbakevendende hodepine i 14 års-alderen

  • 7 av 10 barn og unge har hatt spredte episoder med hodepine

  • 27,3% av tiendeklassinger har hodepine minst en gang i uken

  • Dette øker med alderen

Foreldre søker hjelp hovedsakelig av tre årsaker

  • Skolefravær

  • Fravær fra sosiale aktiviteter

  • Bekymring for alvorlig sykdom

Barn-hodepine2.jpg

Behandling

Vår erfaring med hodepine hos barn tilsier at de reagerer veldig bra på behandling hos kiropraktor og massør. Alder og modenhet styrer valg av behandlingsform.

En del av behandlingen er også å gi familien veiledning. Det kan være fornuftig å vurdere følgende:

  • Endre rutiner (minske stress)

  • Trening

  • Nok væske

  • Unngå triggere

  • Nok søvn

  • Medikamenter fra lege om ikke annen behandling virker

Medikamentoverforbrukshodepine (MOH)

Denne typen hodepine er enkel å kurere! Vanlig behandling hos kiropraktor og massør vil IKKE hjelpe på dette, i beste fall får du forbigående lindring.

Den eneste måten å bli kvitt denne typen hodepine på er å redusere inntak av medisiner. Dette bør du gjøre i samråd med legen din.

Denne type hodepine oppstår når man har hatt overforbruk av medisiner i mer enn 3 mnd og medisinbruken har vært pga hodepine.

Det beste resultatet oppnår du faktisk ved en brå avvenning - men gjør dette alltid i samråd med lege.

Treningshodepine

Hodepine som kun dukker opp ved anstrengende trening. Slipper taket igjen etter trening. Reagerer ikke på vanlig behandling, men legen kan skrive ut Indometacin som inntas 30 min før trening.

Hva kan du gjøre selv

Symptomene varierer ganske mye, den enkleste og raskeste måten å få korrekt diagnose er å føre hodepinedagbok. Det kan du laste ned her for Android og her for Iphone

Skriv hodepinedagbok - info som er nyttig for oss i dagboken

  • Alder og første gang du fikk hodepine er viktig.

  • Endringer - dele opp livet i 10-års bolker, notere når det startet og hvordan det har utviklet seg.

  • Hvor mange krystallklare hodepinefrie dager har du?

  • Er HP dine ulike i karakter? Pressende? Dunkende?

  • Antall dager med forskjellige typer hodepine

  • Legger du merke til noe som trigger hodepinen?

  • Hvor vondt er det? Skala fra 0-10 der 10 er verst

  • Hvor lang tid tar det før dunkingen starter?

  • Hvilke medisiner tar du? Ikke lov å lyve

  • Prøvd medisiner? Hvilken dose? Kan være for lav dose.

Søvn

Sørg for at du har gode søvnrutiner. Både mangel på søvn og for mye søvn kan trigge hodepine. Faste tidspunkt for å legge seg og stå opp vil hjelpe.

Begrens inntak av koffein på ettermiddagen. Koffein påvirker søvn og sitter i kroppen lenger enn man skulle tro. Drikker du mye kaffe kan du faktisk få en type hodepine når du trapper ned kaffedrikkingen, dette er forbigående.

Søvn1.jpg

Reduser stress – avspenning

Hva liker du å gjøre? Har du noe du ELSKER å holde på med?

Hvis du merker at du føler deg bedre etter du har gjort dette, så kan du bruke det som en form for stressmestring.

Her er vi veldig forskjellige, og stressmestring kan være:

  • Gå en tur

  • Mekke på bil

  • Treffe venner

  • Yoga

  • Pilates

  • Mindfulness

  • Trening

  • og mye annet…

Hva gjør vi med hodepine på klinikken?

Vi følger anbefalingene til Cochrane (1) og behandler med forsiktig kiropraktisk leddmanipulasjon og IMS. IMS er en form for akupunktur der nåler blir satt i musklene. Massasje vil også gi mye av den samme effekten som IMS, her er det mest personlig preferanse som spiller inn om man ender opp med IMS eller massasje.

https://www.cochrane.org/CD004249/BACK_manipulation-and-mobilisation-neck-disorders

Migrene

Migrene er ikke det samme som en kraftig hodepine - du kan oppleve kvalme og oppkast, synsforstyrrelser, lyd og lysømfintlighet og det kan vare opptil 3 dager. Så mange som 15% av befolkningen har migrene - noen av dem barn.

To typer migrene – med eller uten aura

Migrene kan deles i to typer. Med eller uten aura. Aura betyr at du har synsforstyrrelse - ofte en saktevoksende grå flekk i synsfeltet som gir tåkete syn.

Klassifisering av migrene gjøres ut ifra ICDH3 som nylig ble oppdatert (2018).

Forklaringen på migrene med aura er nylig oppdatert. Man mistenker en elektrofysiologisk forstyrrelse i hjernen som starter i synssenteret (som gir aura/synsforstyrrelse) og brer seg fremover til pannelappen - noe som tar ca 1 time. På veien frem til pannelappen passerer denne elektriske forstyrrelsen flere områder, blant annet de som har med tale å gjøre, noe som kan gi afasi - dvs talevansker.

Migrene skiller seg klart fra andre typer hodepine.

Hodepine1.jpg

Forvarsel på migrene - noen symptomer kan komme før et anfall

Fasen før et migreneanfall kalles prodrom.

En til to dager før et anfall vil du kunne få et forvarsel på migreneanfallet:

  • Forstoppelse

  • Humørforandringer fra depresjon til lykkefølelse

  • Mathunger - ofte på spesifikke matvarer

  • Nakkestivhet

  • Økt tørste og urinering

  • Gjesping utover det som er normalt


Symptomer på migrene:

  • Intenst trykkende/pulserende hodepine bak øyne eller i pannen ofte ensidig

  • Smerter i den ene halvdelen av hodet

  • Kvalme

  • Lyd forsterker smerter

  • Lys forsterker smerter

  • Bevegelse forsterker smerter

  • Problem med tale eller annen motorikk (kan minne om slag)

  • Smerter bak øyet

  • Prikking i ansiktet, lepper, fingre, tær

  • Svimmelhet

  • Besvimelse (sjelden)

Smertene er ofte verst i den ene halvdelen av hodet, og kommer ofte med kvalme, lys/lyd sensitivitet, lammelser og hjertebank. Man kan også kan ha andre typer hodepine i tillegg til migrenen. Barn kan også ha migrene, da ofte kortvarige anfall som varer noen få timer.


Kartlegging og undersøkelse av migrene

Migrenen oppleves forskjellig fra person til person. Derfor bør du undersøkes av offentlig godkjent helsepersonell. Om du har en hodepinedagbok bør du ta med denne til undersøkelsen - hvis du ikke har det bør du begynne å føre en oversikt over antall dager/varighet med migrene/hodepine. Dette vil gjøre det enklere å gi deg en nøyaktig diagnose. En enkel Hodepinekalender finner du her: HodepineKalender

Undersøkelse og kartlegging av migrene kan både kiropraktor, lege og nevrolog hjelpe deg med. Hvis du vet hva som trigger migrenen din og evnt hva som hjelper er dette nyttig informasjon når vi skal undersøke og kartlegge migrenen din.


Varighet av migreneanfall

Hvor lenge migrenen varer kan variere fra 4 timer til 3 dager. I sjeldne tilfeller kan man ha migrene i mer enn 3 dager. Noen har migrene flere ganger i uken, mens for andre kan det være flere år i mellom anfallene.

De som har migrene ofte bør bruke hodepinekalender og notere hvor mange dager som er HELT KRYSTALLKLARE uten hodepine. Hvis du har lett og forbigående hodepine den 4 dagen etter et migreneanfall så er dette også en dag med hodepine. Dette er viktig - Hvis du har hodepine i mer enn 15 dager pr mnd og 8 av disse er migrene så har du kronisk migrene. (1)

Det er vanlig å føle seg sliten i 1-2 dager etter et anfall.

Livskvalitet

Migrene påvirker dagliglivet til den som er rammet. Ifølge nyere forskning er migrene den ledende årsaken til uførhet i verden blant de under 50 år! (2) Da er det også tydelig at det kan gå ut over både familieliv og arbeidsliv. Da er det fint å vite at det finnes flere måter å behandle migrene.


Årsak til migrene

Mer enn halvparten av de som har migrene har en eller flere familiemedlemmer med migrene. Det er enda ikke funnet et klart svar på om det er arvelig og hvilke gener som evnt er involvert (3).

Hormonelle forskjeller gjør at kvinner er 3 ganger mer utsatt for å få migrene som menn. Dette ser vi ofte i faser der hormonene forandrer seg, dvs før/under/etter menstruasjonssyklusen eller når man bytter prevensjonsmiddel (p-stav/hormonspiral/p-pille).

Vanlige triggere:

  • Hormonforandringer

  • Lite søvn

  • Stress

  • Humørforandringer

  • Kjevespenninger

  • Stramme muskler i nakken

  • Låsninger i nakken

  • Kraftig lyd/lukt/lys

  • For mye skjermtitting

  • Dårlig syn (behov for briller)

  • Dehydrering (koffein/alkohol)

  • Lavt blodsukker

Forstadiet til migrene fører ofte med seg både søtsug og mer spesifikke ønsker om mat, og derfor forbinder mange sjokolade, sitrus, aspartam, nitrater og ost med migreneanfallene. Det er enda ikke påvist noen tydelig sammenheng med matvarer og migrene.


Undersøkelse

Vi setter av god tid til undersøkelse av migrenepasienter. I vår undersøkelse går vi igjennom din migrenehistorie, familiær historie med migrene, utfører en nevrologisk undersøkelse og kartlegger funksjon alle ledd i nakken og kjeven samt muskler i nakke/kjeve.

Migrene2.jpg

Behandling av migrene:

  • Manipulasjon av nakkevirvler

  • Massasje av muskler i nakken

  • IMS på muskler i nakken og skulder

  • Behandle kjevemuskel

  • Biteskinne

  • Øvelser

  • Migrenemedisiner

  • Hormonspiral

  • Botox-injeksjoner

En kombinasjon av disse behandlingene gir ofte best resultat.

Etter å ha behandlet migrene i over 15 år har vi fått mye erfaring med det. Hver enkelt pasient har sin unike kombinasjon av symptomer og triggere - derfor vil det være noe prøving og feiling før vi finner behandlingen som passer deg.

De fleste som får et migreneanfall har god effekt av å legge seg på et mørkt rom. Søvn vil normalt hjelpe. Hvis du vet at reseptfrie medisiner som Paracet, Ibux eller lignende hjelper så kan du gjerne bruke det.

Andre migrenemedisiner er reseptbelagte og må skrives ut av legen din eller nevrolog. Det finnes flere typer medisiner alt etter hvilken type migrene du har og når i forløpet du ønsker å ta medisinen. Noe medisin er forebyggende og må taes med jevne mellomrom, mens andre er kun ment for akuttfasen. En hodepinedagbok vil ofte være viktig i denne prosessen med å finne den medisinen som er riktig for deg. Du bør ikke starte med denne type medisiner før du har konsultert legen eller nevrologen din.

Hva gjør kiropraktoren med migrenepasienten?

Etter undersøkelsen vil vi starte behandlingen og henvise videre ved behov. Behandlingen hos en kiropraktor består i kiropraktisk leddmobilisering av rygg og nakke. Jevnlige behandlinger hos kiropraktor har vist seg å forebygge migreneanfall.

Forskningsartikler publisert på Cochrane anbefaler kiropraktisk behandling som en trygg behandling for nakkerelaterte plager (4).

Nakkebehandling hos kiropraktor er trygt og det er lite bivirkninger med behandlingen (5,6). Noen vil kunne oppleve lokal sårhet/ømhet etter behandlingen som gir seg etter 1-2 døgn.

Forebyggende medisiner

Kartlegging av hvilke medisiner som virker tar ofte litt tid, 3-6 mnd er vanlig. I denne tiden kan man også bare teste en type forebyggende medisin. Det er ofte behov for anfallsmedisiner sammen med forebyggende medisiner. Hvis du finner en behandling som reduserer anfallene dine så er det lurt å fortsette denne behandlingen. Gravide bør konsultere med legen da noen av migrenemedisinene (7) ikke bør brukes i svangerskapet.

  • Blodtrykksmedisiner - Kan redusere antall migreneanfall

  • Epilepsimedisiner - Har vist seg å fungere bra forebyggende. Men har bivirkninger som gravide eller kvinner som prøver å bli gravide skal informeres om.

  • Antidepressiva


Andre behandlinger som kan forebygge migrene:

  • Akupunktur - 6 eller mer behandlinger kan forebygge anfall (8)

  • Botox-injeksjoner - Spesialister kan injisere botox i muskler i nakken. Må normalt fornyes hver 3. mnd

  • Magnesium og Coenzym-Q10 kan forebygge

Hva kan du selv bidra med for å bli bedre?

  • Skriv hodepinedagbok! Dette kan virke kjedelig men er viktig for kartleggingen og gir ofte en mer nøyaktig diagnose.

  • God søvn/Nok søvn - hjelper ofte veldig bra både forebyggende og ved anfall

  • Spis regelmessig

  • Fjern stress i hverdagen så godt du kan

  • Lær deg stressmestring for å håndtere det stresset du ikke blir kvitt

  • Drikk nok vann

  • Fysisk aktivitet