Hurtigdiagnostikk
Har du nedsatt kraft i sete-, lår og/ eller et eller begge ben?
Har du redusert gangdistanse?
Har du nedsatt bevegelighet i ryggen (særlig bakover)?
Får du vondt når du lener deg bakover, og lindrer det når du lener deg fremover?
Slipper smertene når du setter deg ned?
Hvis du svarer ja på ett eller flere av spørsmålene over, bør du kontakte oss for videre undersøkelse av din rygg. Det er særs viktig at man så tidlig som mulig blir oppmerksom på tilstanden og iverksetter tiltak!
En kan tenke seg en kanal som tidligere har hatt plass til ryggmargen og utadgående nerverøtter som nå har blitt innskrenket såpass mye at det nå blir press mot ryggmargen og/ eller nervene som går ut til bena. Det blir ofte gitt betegnelser som spinal stenose, degenerative forandringer, recesstenose, fasettleddsartrose og fortykkede leddbånd (ligamentum flavum hypertrofi) og ryggslitasje. Ofte opptrer disse tilstanden samtidig som gir trangheten.
Snittalder for tilstanden er cirka 65 år og rammer sjeldent pasienter under 50 år. Årsaken er ofte sammensatt av genetikk, traumer og aldersbetinget. Diagnosen stilles med symptomer som beskrevet over, sammen med bildefunn på MR som passer med klinikk.
Den vanligste plagen er setesmerter ved ståing og gåing. Ryggmargen blir innsnevret når vi lener oss bakover som mange opplever som ubehagelig, og åpner seg når vi lener fremover. Klassisk er pasienten som lener seg over handlevognen i butikken eller begynner å gå med kortere skritt (1).
Det er ikke mulig å reversere spinal stenose (uten operasjon). Førstelinjebehandling har som mål å stoppe utviklingen, bedre pasientens funksjonen og livskvalitet. Behandlingen er individuelt basert på funn ved kliniske undersøkelsen. Ofte må det gis konservativ behandling til stivhet i bekkenledd (iliosakralledd) og korsryggen (lumbalcolumna) og nærliggende rygg- og setemuskulatur. Dette gis i kombinasjon med hjemmeøvelser for å vedlikeholde bevegelighet i ryggen og beina, og styrke sete- og beinmuskulaturen. For de som har kommet så langt at gangdistansen har blitt redusert så prøves en gåplan over 3- 6 måneder for å øke gangdistanse. Forskning har vist at det ikke er stor forskjell på treningsregimer så pasientens preferanser blir vektlagt (1)
Pasienter som ikke responderer på konservativ behandling blir henvist til kirurgi. Operasjon gir ofte god hjelp for sete- og bensmerter, men ikke for ryggsmerter (2).
Kommentarer: