Trykkbølge på hælspore
Hva er ekstrakorporal sjokkbølgeterapi (ESWT)?
Skrevet av Tarjei Aarrestad 15. oktober 2025
Ekstrakorporal sjokkbølgeterapi (ESWT) er en ikke-invasiv prosedyre som sender høyenergiske lydbølger til bestemte områder med smerte eller skade for å fremskynde helingsprosessen og lindre ubehag. Behandlingen virker på to hovedmåter: enten gjennom fokuserte sjokkbølger, som konsentrerer energien på et bestemt punkt, eller radiale trykkbølger, som sprer energien over et større område. Disse bølgene bidrar til å stimulere blodstrømmen, fremme vevsheling og redusere smerte.
ESWT brukes vanligvis for kroniske muskel- og skjelettlidelser som tennisalbue, plantar fasciitt, kalkskulder (kalsifiserende tendinitt) og andre sene- eller bløtvevsskader – spesielt når andre konservative behandlingsmetoder ikke har hatt ønsket effekt.
Vanlige helseproblemer som behandles med ESWT
Ekstrakorporal sjokkbølgeterapi brukes primært for å lindre:
Kroniske smerter: Vedvarende smerter i sener og bløtvev som ikke responderer på tradisjonell behandling.
Redusert bevegelighet: Begrenset bevegelsesområde på grunn av sene- eller bløtvevsskader.
Muskelsvakhet: Redusert muskelstyrke i berørte områder som følge av smerte.
Funksjonell svekkelse: Vanskeligheter med å utføre daglige fysiske aktiviteter på grunn av nedsatt bevegelseskontroll eller stivhet.
Overordnet effektivitet av ESWT
Ekstrakorporal trykkbølgebehandling (ESWT) har vist dokumentert effekt ved ulike muskel- og skjelettlidelser samt bløtvevsskader. Viktige funn inkluderer:
Smertelindring: ESWT reduserer smerte og forbedrer funksjon ved kroniske tilstander som plantar fasciitt, lateral epikondylitt (tennisalbue), kalsifiserende rotatorkufftendinopati, patellartendinopati (hopperkne) og akillestendinopati.
Funksjonell forbedring: Pasienter opplever ofte økt bevegelighet og bedre funksjon, spesielt ved senelidelser.
Sikkerhetsprofil: ESWT tolereres generelt godt og har lav forekomst av alvorlige bivirkninger.
Effektiviteten av ESWT ved vanlige sene- og bløtvevstilstander
Basert på funn fra metaanalyser og randomiserte kontrollerte studier (RCT-er), viser følgende tabell styrken på evidensen og sentrale forskningsresultater for ESWT ved vanlige sene- og bløtvevstilstander.
| Tilstand | Styrke på evidens | Hva forskningen viser |
|---|---|---|
| Tennisalbue (Lateral epikondylitt) | Moderat til sterk | Metaanalyser viser at ESWT reduserer smerte betydelig og forbedrer grepstyrke ved kroniske tilfeller som ikke responderer på tradisjonell behandling. Noen studier rapporterer kun beskjedne forbedringer. |
| Kalkskulder (Kalsifiserende tendinitt) | Sterk | Konsistent evidens viser redusert smerte, forbedret skulderfunksjon og delvis eller fullstendig resorpsjon av kalsium etter ESWT. |
| Greater Trochanteric Pain Syndrome (GTPS / Lateral hoftesmerte) | Begrenset, men støttende | Forskning tyder på at ESWT lindrer smerte og forbedrer bevegelighet hos pasienter som ikke responderer på fysioterapi eller annen konservativ behandling. |
| Hopperkne (Patellartendinopati) | Lav til moderat | ESWT er trygt og kan redusere smerte og forbedre funksjon, men resultatene er varierende – noen studier viser moderate fordeler, andre minimal forbedring. |
| Akillestendinopati | Moderat til sterk | Metaanalyser og RCT-er viser at ESWT forbedrer smerte og funksjon, spesielt i kombinasjon med eksentrisk trening. Både fokuserte og radiale typer er trygge, med milde og forbigående bivirkninger. |
| Skuldersmerter / Impingement | Mild til moderat | ESWT gir mild til moderat smertelindring, men resultatene for funksjonell forbedring er inkonsistente. |
| Plantar fasciitt | Sterkest | Sterk og konsistent evidens støtter bruk av ESWT ved plantar fasciitt, med betydelig smertelindring, bedre funksjon og redusert fascietykkelse. |
Trykkbølge for skuldersmerter
Bivirkninger av trykkbølgebehandling
Ekstrakorporal sjokkbølgeterapi (ESWT) tolereres som regel godt, og de fleste pasienter opplever kun milde bivirkninger. Vanlige tegn og symptomer inkluderer:
Pasienter kan oppleve midlertidig smerte eller ubehag under eller etter ESWT.
Noen kan få rødhet på behandlingsområdet, som tegn på økt blodgjennomstrømning.
Lett hevelse kan forekomme som en del av kroppens naturlige helingsprosess.
Mindre blåmerker kan oppstå på grunn av de mekaniske effektene på vevet.
Enkelte pasienter rapporterer midlertidig nummenhet eller prikking i det behandlede området.
I sjeldne tilfeller kan pasienter føle seg svimle eller ør.
Hodepine eller migrene er av og til rapportert etter behandling.
Disse bivirkningene er vanligvis kortvarige og går over uten behov for medisinsk behandling. I sjeldne tilfeller kan mer alvorlige bivirkninger som nerveskade eller vevsskade forekomme, ofte som følge av feil teknikk eller dosering. Det er derfor viktig å konsultere en kvalifisert helsepersonell for å sikre en trygg og effektiv behandling.
Risikofaktorer og kontraindikasjoner
Selv om ESWT generelt anses som en trygg behandlingsmetode, finnes det visse faktorer som kan øke risikoen for bivirkninger:
ESWT bør unngås under graviditet, ettersom sikkerheten under svangerskap ikke er godt dokumentert.
Personer med alvorlig hjertesykdom, ukontrollert høyt blodtrykk eller elektroniske implantater som pacemaker, bør ikke gjennomgå ESWT.
Blødningsforstyrrelser eller bruk av antikoagulerende medisiner øker risikoen for blåmerker eller hematom.
Kreft eller ondartede svulster i eller nær behandlingsområdet er kontraindisert.
Aktive infeksjoner, åpne sår eller alvorlig hudbetennelse i målområdet gjør ESWT utrygt.
Metallimplantater direkte i behandlingsområdet kan forstyrre terapien og føre til komplikasjoner.
Ferske brudd, senerupturer eller fascierupturer som krever kirurgisk behandling, skal ikke behandles med ESWT.
Pasienter med kroniske muskel- og skjelettlidelser eller bløtvevstilstander kan ha nytte av ESWT som et ikke-invasivt og evidensbasert behandlingsalternativ. Det anbefales å konsultere kvalifisert helsepersonell for å sikre trygg og effektiv behandling tilpasset individuelle behov.
Kilder:
https://www.webmd.com/pain-management/what-is-extracorporeal-shockwave-therapy
Wang, C. (2012). Extracorporeal shockwave therapy in musculoskeletal disorders. Journal of Orthopaedic Surgery and Research, 7(1), 11. https://doi.org/10.1186/1749-799x-7-11
Xiong, Y., Wen, T., Jin, S., Lin, L., Shao, Q., Peng, Y., Zheng, Q., & Li, W. (2024). Efficacy and safety of extracorporeal shock wave therapy for upper limb tendonitis: a systematic review and meta-analysis of randomized controlled trials. Frontiers in Medicine, 11. https://doi.org/10.3389/fmed.2024.1394268
Ma, H., Zhang, W., Shi, J., Zhou, D., & Wang, J. (2020). The efficacy and safety of extracorporeal shockwave therapy in knee osteoarthritis: A systematic review and meta-analysis. International Journal of Surgery, 75, 24–34. https://doi.org/10.1016/j.ijsu.2020.01.017
Yao, G., Chen, J., Duan, Y., & Chen, X. (2020). Efficacy of Extracorporeal shock wave therapy for Lateral Epicondylitis: A Systematic Review and Meta-Analysis. BioMed Research International, 2020, 1–8. https://doi.org/10.1155/2020/2064781
Xiong, Y., Wen, T., Jin, S., Lin, L., Shao, Q., Peng, Y., Zheng, Q., & Li, W. (2024b). Efficacy and safety of extracorporeal shock wave therapy for upper limb tendonitis: a systematic review and meta-analysis of randomized controlled trials. Frontiers in Medicine, 11. https://doi.org/10.3389/fmed.2024.1394268
Gerdesmeyer, L., Wagenpfeil, S., Haake, M., Maier, M., Loew, M., Wörtler, K., Lampe, R., Seil, R., Handle, G., Gassel, S., & Rompe, J. D. (2003). Extracorporeal shock wave therapy for the treatment of chronic calcifying tendonitis of the rotator cuff. JAMA, 290(19), 2573. https://doi.org/10.1001/jama.290.19.2573
Ioppolo, F., Tattoli, M., Di Sante, L., Venditto, T., Tognolo, L., Delicata, M., Rizzo, R. S., Di Tanna, G., & Santilli, V. (2013). Clinical improvement and resorption of calcifications in calcific tendinitis of the shoulder after Shock Wave therapy at 6 Months’ Follow-Up: A Systematic Review and Meta-Analysis. Archives of Physical Medicine and Rehabilitation, 94(9), 1699–1706. https://doi.org/10.1016/j.apmr.2013.01.030
Rhim, H. C., Shin, J., Beling, A., Guo, R., Pan, X., Afunugo, W., Ruiz, J., Andrew, M. N., Kim, J., & Tenforde, A. S. (2024). Extracorporeal shockwave therapy for greater trochanteric pain syndrome. JBJS Reviews, 12(8). https://doi.org/10.2106/jbjs.rvw.24.00091
Charles, R., Fang, L., Zhu, R., & Wang, J. (2023). The effectiveness of shockwave therapy on patellar tendinopathy, Achilles tendinopathy, and plantar fasciitis: a systematic review and meta-analysis. Frontiers in Immunology, 14. https://doi.org/10.3389/fimmu.2023.1193835
Fan, Y., Feng, Z., Cao, J., & Fu, W. (2020). Efficacy of extracorporeal shock wave therapy for Achilles Tendinopathy: A Meta-analysis. Orthopaedic Journal of Sports Medicine, 8(2). https://doi.org/10.1177/2325967120903430
Huisstede, B. M., Gebremariam, L., Van Der Sande, R., Hay, E. M., & Koes, B. W. (2011). Evidence for effectiveness of Extracorporal Shock-Wave Therapy (ESWT) to treat calcific and non-calcific rotator cuff tendinosis – A systematic review. Manual Therapy, 16(5), 419–433. https://doi.org/10.1016/j.math.2011.02.005
Lippi, L., Folli, A., Moalli, S., Turco, A., Ammendolia, A., De Sire, A., & Invernizzi, M. (2024). Efficacy and tolerability of extracorporeal shock wave therapy in patients with plantar fasciopathy: a systematic review with meta-analysis and meta-regression. European Journal of Physical and Rehabilitation Medicine. https://doi.org/10.23736/s1973-9087.24.08136-x
https://www.wwl.nhs.uk/media/.leaflets/6110de0259d2a0.36360639.pdf
https://sheyera.com/pages/usage-contraindications-for-shockwave-therapy
https://thefootpractice.com/shockwave-therapy-plantar-fasciitis/
https://www.orthopaede-pramhas-wien.at/non-surgical-services/shockwave-therapy/
Kommentarer: