Trykkbølgebehandling på skulder — Trykkbølge på skulder

Oversikt over trykkbølgeterapi

Forfatter: Tarjei Aarrestad 14. oktober 2025

Ekstrakorporal trykkbølgeterapi (ESWT) er en ikke-invasiv terapi som bruker mekaniske lydbølger til å aktivere kroppens naturlige helingsprosess. Den brukes hovedsakelig ved muskel- og skjelettplager, spesielt vedvarende problemer i sener, leddbånd, muskler og ledd som ikke blir bedre av hvile, trening eller medisiner.

En typisk økt varer mellom 15 minutter. De fleste behandlingsforløp består av 4 til 6 økter, men det nøyaktige antallet avhenger av tilstanden som behandles, alvorlighetsgraden og den enkeltes respons på terapien.

Ved behandling påføres en ledende gel på huden, og apparatet leverer en serie pulser til det berørte området. Pasienter beskriver ofte følelsen som banking eller pulsering. Selv om lett ubehag kan oppstå, er det sjelden behov for bedøvelse.

Hvordan trykkbølgebehanlding støtter tilheling

Ekstrakorporal trykkbølgeterapi virker ved å aktivere kroppens naturlige reparasjonsprosesser. Terapien støtter tilheling på flere måter:

Den øker blodsirkulasjonen og tilfører mer oksygen og næringsstoffer til skadede vev.
Den fremmer cellereparasjon og regenerasjon ved å stimulere vekstfaktorer som bidrar til tilheling.
Den bryter ned arrvev og kalkavleiringer, slik at kroppen lettere kan absorbere dem.
Den reduserer nervenes følsomhet og bidrar til å lindre smerte og ubehag.
Den forbedrer gradvis vevsfunksjonen, støtter bevegelighet og styrker det skadde området over tid.

Når bør du vurdere trykkbølgebehandling?

Trykkbølgeterapi kan være nyttig i følgende situasjoner:

Ved vedvarende sene- eller bløtvevsplager som ikke blir bedre med hvile, trening eller medisiner.
Ved tilstander som tennisalbue, plantar fasciitt, akillessenetendinopati, hopperkne, skulderimpingement eller visse typer hoftesmerter.
Når pasienter foretrekker en ikke-kirurgisk tilnærming for å redusere smerte og fremskynde bedring.
For personer som ønsker å komme raskere tilbake til idrett, daglige aktiviteter eller arbeid ved å bedre funksjonen og redusere nedetid.
Som et tillegg til øvelser eller rehabiliteringsprogrammer for å forsterke de samlede resultatene.

Vanlige bivirkninger av trykkbølgebehandling

Noen pasienter kan merke følgende bivirkninger etter en økt:

Lett ømhet, hevelse eller rødhet i det behandlede området, som oftest midlertidig.
Små blåmerker eller hudirritasjon, spesielt hos personer med sensitiv hud.
Lett varmefølelse, prikking eller nummenhet i det behandlede området.
Midlertidig stivhet eller stramhet i nærliggende muskler.
Lett ubehag under eller rett etter økten.
Enkelte kan føle svimmelhet eller ørhet.

Sjeldne, men mulige risikoer ved trykkbølgeterapi

Selv om trykkbølgeterapi generelt regnes som trygg, er noen få sjeldne komplikasjoner rapportert. Disse inkluderer:

Enkelte pasienter kan oppleve en midlertidig økning i smerte eller til og med seneirritasjon.
Skjøre sener kan utvikle mikro-rifter eller ytterligere skade dersom terapien ikke brukes riktig.
I sjeldne tilfeller kan nerveirritasjon eller skade føre til langvarig nummenhet eller prikking.
Blåmerker eller hevelse kan noen ganger oppstå noen dager etter økten.
Vevsskade kan forekomme ved feil teknikk eller for høy dosering.

Hvordan redusere risikoen ved trykkbølgeterapi?

Risikoen for komplikasjoner kan reduseres ved å følge disse tiltakene:

Konsulter en kiropraktor før du starter trykkbølgebehandling, og informer om eventuelle medisinske tilstander som graviditet, pacemaker eller andre elektriske implantater, bensykdommer eller nervelidelser, blodkoagulasjonsproblemer, eller sår/infeksjoner på området som skal behandles.
Når behandlingen pågår, kommuniser åpent om ubehag slik at terapeuten kan justere intensiteten til et tolerabelt nivå.
Etter behandlingen, hvil det berørte området i minst 24 timer, unngå aktiviteter med høy belastning utover anbefalingene, følg med på symptomer, og kontakt helsepersonell dersom smerte, hevelse eller andre problemer forverres.

Kontraindikasjoner for trykkbølgeterapi (Hvem bør unngå det)

Selv om trykkbølgebehandling er trygt for mange pasienter, finnes det situasjoner hvor det ikke bør brukes på grunn av høyere risiko, for eksempel:

Medisinske tilstander

Graviditet, da sikkerheten under svangerskap ikke er godt dokumentert.
Personer med alvorlig hjertesykdom, ukontrollert høyt blodtrykk eller elektroniske implantater (f.eks. pacemaker).
Blodkoagulasjonsforstyrrelser, sprukne blodårer eller bruk av antikoagulerende medisiner.
Kreft eller ondartede svulster i eller nær behandlingsområdet.
Alvorlige nevrologiske lidelser som betydelig nerveskade eller polynevropati.
Dårlig blodsirkulasjon eller karsykdom som begrenser blodstrømmen.
Alvorlig osteoporose, som svekker bein og øker risikoen for skade.
Barn eller ungdom med åpne vekstplater (unntatt ved spesifikke tilstander som Osgood-Schlatter sykdom).
Metallimplantater direkte på behandlingsstedet.
Områder over luftfylte organer (lunger, tarmer) eller sensitive regioner som hodet, ryggraden, brystet, store blodårer eller større nervebaner.

Spesifikke skader eller tilstander

Ferske brudd eller nye beinskader i området som skal behandles.
Senebånd- eller fascierupturer som kan kreve kirurgisk reparasjon.
Aktive infeksjoner, åpne sår eller alvorlig hudbetennelse i området som skal behandles.
Dyp venetrombose (blodpropp i vener).
Områder som nylig er behandlet med kortikosteroidinjeksjoner, og som kan være mer sårbare.
Steder som heler etter kosmetisk kirurgi eller som inneholder kunstige fyllstoffer.

Når bør du velge alternative behandlinger?

Selv om trykkbølgebehandling er effektiv for mange kroniske muskel- og skjelettlidelser, er det ikke alltid det beste alternativet. Alternative behandlinger bør vurderes i følgende situasjoner:

Akutt eller mild smerte: Ved nylige eller mindre alvorlige symptomer kan egenomsorg som hvile, is eller lette øvelser være tilstrekkelig.
Tilstedeværende kontraindikasjoner: Pasienter med graviditet, aktive infeksjoner, visse hjerte- og karsykdommer eller kreft i behandlingsområdet bør unngå trykkbølgeterapi.
Strukturelle skader som krever kirurgi: Fullstendige senebrud, alvorlig artrose eller store leddskader krever ofte kirurgisk inngrep i stedet.
Ingen forbedring fra tidligere behandlinger: Hvis tidligere behandlinger hadde liten effekt, kan videre terapi være lite nyttig.
Behov for rask lindring: Når rask smertelindring eller funksjonell bedring er nødvendig, kan kortikosteroidinjeksjoner, medisiner, fysioterapi eller kiropraktikk gi raskere effekt.
Vanskeligheter med å tolerere behandlingen: Hvis terapien gir betydelig ubehag, kan mildere alternativer være å foretrekke.
Komplekse tilstander: Når smerte skyldes flere faktorer som leddinstabilitet, muskelubalanse eller holdningsproblemer, kan en kombinert tilnærming med rehabilitering og trening være mer effektiv.

Pasienter bør diskutere alternativene med fysioterapeut, kiropraktor eller lege for å finne den mest passende behandlingsplanen for deres spesifikke situasjon.

Alternative og komplementære behandlinger å vurdere

Når trykkbølgebehandling ikke er det mest egnede alternativet, kan flere alternative behandlinger bidra til å håndtere smerte, forbedre funksjon og støtte helingsprosessen. Den riktige tilnærmingen avhenger av type skade, alvorlighetsgrad, pasientens preferanser og overordnede behandlingsmål.

Fysioterapi

Fysioterapi kan være nyttig ved stivhet, redusert bevegelighet eller smerter i sener og ledd.

Fysikalsk behandling inkluderer:

Styrke- og eksentriske øvelser for å forbedre senestyrke og redusere smerte.
Manuell terapi for å gjenopprette leddbevegelighet og redusere muskelstivhet.
Trening av holdning og bevegelsesmønster for å korrigere biomekaniske problemer og forebygge tilbakefall.

Kiropraktisk behandling

Kiropraktisk behandling kan være nyttig ved utstrålende smerte, skjevheter i ryggraden eller ledd, eller problemer relatert til holdning. Behandling hos kiropraktor inkluderer:

Leddmobilisering og justeringer for å forbedre bevegelighet og redusere ubehag.
Mykvevsterapi og korrigering av holdning for å rette opp ubalanser.
Ergonomisk veiledning for å forebygge ytterligere belastning eller skade.

Medisinske intervensjoner

Medisinske intervensjoner vurderes når smerten er alvorlig, vedvarende eller ikke forbedres med konservativ behandling.

Kortikosteroidinjeksjoner gir rask lindring ved akutt betennelse, men er vanligvis kortvarig.
Platelet-Rich Plasma (PRP) fremmer vevsreparasjon ved kronisk eller vanskelig senetendinopati.
Kirurgi kan være nødvendig ved tilfeller som komplette senebrudd eller store forkalkninger som ikke responderer på andre behandlinger.

Komplementære terapier

Disse kan brukes sammen med andre behandlinger for ekstra smertelindring og komfort.

Akupunktur reduserer smerte og fremmer muskelavslapning.
Massasje lindrer muskelspenning, forbedrer blodsirkulasjon og støtter restitusjon.
Ortopediske innlegg, skinne eller støtteapparater reduserer belastning på sener og ledd under aktivitet.

Livsstil og egenomsorg

Endringer i livsstil kan støtte helingsprosessen og redusere risikoen for tilbakefall. Tilpasning av aktivitet, tøying, styrkeøvelser, ergonomiske justeringer og riktig fottøy er alle effektive måter å beskytte leddene og opprettholde bevegelighet på.

Valg av riktig terapi avhenger av din spesifikke tilstand, generelle helse og personlige preferanser. Konsulter alltid med en kiropraktor før du starter noen form for terapi. De kan hjelpe med å bestemme den tryggeste og mest effektive tilnærmingen, enten det er trykkbølgebehandling, alternative behandlinger eller en kombinasjon av disse.

Bivirkninger, kontraindikasjoner ved trykkbølgebehandling, og når du bør velge alternative behandlinger