Skrevet av Tarjei K. Aarrestad

Skuldersmerter er en utbredt muskel- og skjelettplage som kan ramme mennesker i alle aldre. Skulderleddet, kjent som kroppens mest bevegelige ledd, består av et intrikat samspill mellom muskler, sener, leddbånd og knokler. Denne kompleksiteten gjør det spesielt sårbart for både akutte skader og kroniske overbelastninger. Skuldersmerter kan variere fra mild stivhet og ubehag til skarpe, intense smerter avhengig av underliggende årsak.

1. Subakromielt smertesyndrom: Irritasjon eller tranghet mellom skulderens knokler som påvirker en rekke strukturer, blant annet bløtvev, bursa (slimpose) og rotatorcuffsener.
2. Stiv skulder: Frozen skulder (adhesiv kapsulitt): Betennelse og innkapsling av leddkapselen. Eller artrose i skulderleddet: Slitasje og degenerative forandringer i Glenohumeralleddet eller i AC-ledd (kragebeinet og ytterkanten av skulderen).
3. Skulderinstabilitet: Skulderkulen glir delvis (subluksasjon) eller helt ut av leddskålen (luksasjon).

Denne tilstanden oppstår når sener, slimposer (bursa) eller annet bløtvev blir klemt mellom benstrukturer i skulderen under armbevegelser. Symptomer inkluderer smerte på utsiden av skulderen, ofte med utstråling nedover overarmen. Smerten forverres vanligvis ved aktiviteter som å løfte armen oppover eller utover.

Hvordan føles betennelse i skulderen? Betennelse i skulderen kjennes ofte som en verkende eller brennende smerte. Det kan være ledsaget av stivhet og følelse av tretthet i skulderen. Smerten er ofte verst etter belastning eller om natten, spesielt når du ligger på den berørte siden.

Vanlige årsaker til subakromielt smertesyndrom:

• Aldersrelaterte endringer i skulderens strukturer.
• Gjentatt overbelastning av skulderen, for eksempel ved idrett eller fysisk arbeid (“kastarm”).
• Anatomiske variasjoner som reduserer plassen i subakromialrommet.

Behandling:

• Treningsveiledning: Styrking av skulderens stabiliserende muskler og forbedring av bevegelsesmønstre.
• Medikamentell behandling: Betennelsesdempende medisiner kan lindre smerte.
• Kirurgi: I alvorlige tilfeller kan kirurgisk dekompresjon vurderes.

Frozen skulder er en smertefull tilstand som gir markert nedsatt bevegelighet i skulderleddet. Tilstanden utvikler seg i tre distinkte faser:

1. Smertefase: Gradvis økende smerte, ofte verst om natten. Smerten kan være så intens at den forstyrrer søvn. Ofte må arbeidsevne vurderes i denne fasen.
2. Stivhetsfase: Bevegeligheten i skulderen reduseres betraktelig, selv om smertene kan avta noe.
3. Opptiningsfase: Skulderens funksjon og bevegelighet bedres gradvis.

Hva skal man selv gjøre ved skuldersmerter?

• Unngå overbelastning, men hold skulderen lett aktiv for å forhindre ytterligere stivhet. F.eks. Gåtur med armsving!
• Påfør is eller varme: is kan lindre akutt smerte, mens varme kan bidra til å redusere stivhet.
• Søk profesjonell hjelp: Korrekt diagnostikk og treningsveiledning er avgjørende.
• Kortisoninjeksjoner: Effektivt i smertefasen for å redusere betennelse.
• Treningsveiledning: Fokus på å gjenopprette bevegelsesutslag.
• Kirurgi: Sjeldent nødvendig, men kan vurderes ved manglende fremgang.

Artrose innebærer slitasje på leddbrusken, noe som fører til smerte, stivhet og funksjonsnedsettelse. Tilstanden kan utvikle seg som følge av aldring, tidligere skader eller langvarig overbelastning.

Hvordan føles artrose i skulderen?

• Kronisk, dyp smerte som forverres ved aktivitet.
• Økt stivhet og vanskeligheter med daglige aktiviteter som å gre hår eller kle på seg.
• Smertene kan være mer uttalte i kaldt eller fuktig vær.

Diagnose og behandling:

• Bildediagnostikk: Røntgen eller MR viser typiske tegn som redusert leddspalte og benpåleiringer.
• Behandling: Smertelindring, treningsveiledning for å opprettholde mobilitet, og kirurgi (for eksempel skulderprotese) i alvorlige tilfeller.

Skulderinstabilitet oppstår når skulderkulen ikke holdes stabilt i leddskålen. Dette kan være resultatet av traumer, gjentatte belastninger eller bindevevssykdommer.

Symptomer:

• Følelse av at skulderen kan "gå ut av ledd".
• Skarp smerte og svakhet ved spesifikke bevegelser.
• Frykt for å bruke skulderen normalt på grunn av usikkerhet.
• Bildediagnostikk: Vurderes individuelt. Viktig å kartlegge anatomien hos pasienter som relukserer skulderen. MR kan avdekke en Bankart-lesjon.
• Behandling: Smertelindring, treningsveiledning for å øke styrke, leddsans (proprisepsjon) og stabilitet. Kirurgi vurderes med relevante funn på bildediagnostikk og ved reluksasjon.

Når skal man oppsøke helsepersonell med skuldersmerter? Oppsøk oss dersom:

• Smertene ikke forbedres med egenbehandling.
• Du opplever plutselig og intens smerte eller stivhet.
• Skulderen føles ustabil eller "glipper" ut av ledd.
• Smertene hindrer deg i å utføre daglige aktiviteter.