Trykkbølge hælspore — Trykkbølge på hælspore

Hva er trykkbølgebehandling og hva brukes det til?

Forfatter: Tarjei Aarrestad 14. oktober 2025

Ekstrakorporal trykkbølgeterapi (ESWT) er en ikke-invasiv behandling som bruker høyenergiske lydbølger for å stimulere kroppens naturlige helingsprosess. Den brukes ofte for kroniske muskel- og skjelettlidelser som ikke har respondert på andre konservative behandlinger.

Terapiens virkning er å øke blodgjennomstrømningen, fremme vevsregenerasjon og redusere smerte, slik at kroppen kan heles mer effektivt uten kirurgi.

Tilstander som ofte behandles med trykkbølgebehandling

Sjokkbølgeterapi er spesielt effektivt for sene- og bløtvevsskader som heles langsomt. Noen vanlige tilstander inkluderer:

Tennisalbue: Smerte og betennelse på utsiden av albuen
Skulderimpingement og kalktendinitt: Begrenset bevegelse eller forkalkning i senen
Trokanter smertesyndrom (hoftesmerter): Smerte på utsiden av hoften
Patellatendinopati (hopperkne): Smerte foran på kneet
Akillestendinopati: Vedvarende smerte i akillessenen
Plantar fasciitt: Kroniske hælsmerter på grunn av betennelse i plantarfascia

Hvor mange trykkbølgebehandlinger anbefales?

De fleste pasienter trenger en serie med trykkbølgebehandlinger i stedet for bare én behandling. En typisk behandlingsplan består av 4 til 6 behandlinger, planlagt omtrent én gang per uke. I noen tilfeller kan sesjoner legges med to ukers mellomrom, avhengig av faktorer som tilstandens alvorlighetsgrad, hvor godt kroppen responderer, og pasientens toleranse for behandlingen.

Hver sesjon varer vanligvis i 15 minutter. Selv om noen pasienter merker forbedringer allerede etter 2–3 sesjoner, sees betydelige og varige resultater som regel først etter fullføring av 6 eller flere sesjoner.

Ved mer vedvarende eller langvarige tilstander kan 8–10 sesjoner være nødvendige, og i sjeldne alvorlige tilfeller kan et fullt behandlingsforløp på opptil 12 eller flere sesjoner være aktuelt. Å stole på kun én sesjon er derimot sjelden effektivt, siden fordelene med ESWT er kumulative og bygges opp gjennom gjentatte behandlinger.

Uke-for-uke behandlingsforløp med sjokkbølgeterapi

Første og andre behandlinger (1–2 sesjoner)

Kiropraktoren starter med å evaluere tilstanden, utelukke kontraindikasjoner og utarbeide en skreddersydd behandlingsplan. De første sesjonene fungerer som en introduksjon til terapien, hvor pasientene kan oppleve mild ømhet eller sårhet. Merkbar forbedring er vanligvis begrenset på dette stadiet, ettersom kroppen bare så vidt begynner å aktivere sin helingsrespons.

Midtforløp (3–6 sesjoner)

I løpet av de midterste sesjonene viser vevet som regel tydeligere tegn på heling. Mange pasienter rapporterer redusert smerte, bedre bevegelighet og gradvis tilbakegang av funksjon. På dette tidspunktet kan klinikeren justere behandlingsinnstillingene i tråd med pasientens fremgang, noe som gjør dette til et stadium der forbedringer er mer konsistente og motiverende.

Senere sesjoner (7–12 sesjoner, ved behov)

Noen pasienter kan trenge flere sesjoner dersom tilstanden er mer alvorlig, har vart lenge eller responderer langsomt på behandlingen. I slike tilfeller kan fortsatt terapi gi sterkere smertelindring og bedre funksjon, og noen opplever nesten full gjenoppretting. På dette stadiet kan behandleren legge til oppfølgingsøvelser eller støtteterapier for å bidra til å opprettholde langsiktige resultater og forhindre tilbakefall.

Trening etter sjokkbølgeterapi

Tidlig restitusjonsfase:

Det anbefales generelt å unngå anstrengende fysisk aktivitet eller intens trening i minst 48 timer etter sjokkbølgeterapi. I de første dagene etter behandlingen bør fokuset være på å beskytte det helende vevet samtidig som kroppen holdes forsiktig aktiv. Lettere aktiviteter som gåturer, enkle tøyeøvelser eller enkel bevegelighetstrening er vanligvis trygge, mens høyintensive eller tunge øvelser bør unngås. Denne fasen handler om å la terapien stimulere heling uten å legge ekstra belastning på det skadde området.

Gradvis styrkingsfase:

Etter hvert som ubehaget avtar og kroppen tilpasser seg, er neste steg å gradvis styrke de berørte musklene og senene. Denne fasen inkluderer ofte kontrollerte styrkeøvelser, strikkøvelser eller eksentriske øvelser tilpasset den spesifikke skaden. Øvelser med lav belastning kan introduseres.

Tilbake til normal aktivitet:

Når smerten er minimal og styrken har bedret seg, kan pasienter begynne å gjeninnføre mer dynamiske og idrettsspesifikke bevegelser. Aktiviteter som jogging, treningsøkter på gym eller mer spesifikke øvelser legges til trinnvis, med intensiteten økt gradvis i stedet for alt på én gang. På dette stadiet kan helsepersonell også foreslå langsiktige vedlikeholdsøvelser for å forebygge tilbakefall og støtte varige resultater.

Viktigheten av trening etter sjokkbølgeterapi

Trening etter trykkbølgeterapi bidrar til å forbedre blodgjennomstrømningen til det behandlede området og støtter vevsheling.
Skånsom bevegelse holder ledd og muskler fleksible og forebygger stivhet.
Gradvis styrking av de berørte musklene og senene hjelper med å gjenopprette normal funksjon.
Kontrollert trening reduserer risikoen for nye skader ved å lære kroppen å håndtere belastning på en trygg måte.
Å kombinere trening med trykkbølgeterapi gir bedre smertelindring og generell bedring.
Å holde seg aktiv støtter den generelle formen mens det behandlede området fortsetter å heles.

Anbefalte øvelser etter sjokkbølgeterapi for vanlige tilstander

  
      Tilstand
      Anbefalte øvelser etter sjokkbølgeterapi
    
      Tennisalbue
      Håndleddsfleksor- og ekstensorstrekk, underarmspronasjon /supinasjonsøvelser, grepstyrking med stressball eller lett manual, eksentrisk håndledds-ekstensjon, håndkletwist-øvelse.
    
      Kalktendinitt
      Pendeløvelser /svinger, veggslides, skulderrulling og skuldertrekk, arm-sirkler, tverrskulderstrekk, skulderbladklem.
    
      Trokantert smertesyndrom (laterale hoftesmerter)
      Sideleie hofteabduksjon (beinsløft), clamshells, glute bridges, hoftebøyerstrekk, quadriceps-strekk, mini-knebøy, step-ups.
    
      Patellatendinopati (hopperkne)
      Quadriceps- og hamstring-strekk, ben-nedover knebøy, step-ups, mini-knebøy, veggsitting, skumrulling av quadriceps og legger.
    
      Akillestendinopati
      Eksentriske hælsenk-knebøy på trapp, leggstrekk, ankelmobilitetsøvelser, strikkøvelser for plantarfleksjon /dorsalfleksjon, sittende hælløft, stående hælløft, håndkletøyning med tær.
    
      Skuldersmerte / Impingement
      Sideleie ekstern rotasjon, sideleie intern rotasjon, strikktrekk, skulderstrekk mot dørkarm, skulderbladklem.
    
      Plantar fasciitt
      Leggstrekk, plantar fascia-strekk, håndkletrekning med tær, eksentriske hælløft, rulling med tennisball eller frossen vannflaske under foten.

Konsulter med kiropraktor

Før du gjenopptar trening etter å ha fullført trykkbølgeterapi, er det viktig å få veiledning fra helsepersonell. De kan gi personlige anbefalinger basert på det behandlede området, antall og intensitet på sesjonene, og din generelle helsetilstand. Når du har fått klarsignal, start med lav intensitet og øk gradvis både varighet og innsats, samtidig som du passer på å ikke legge for mye belastning på det behandlede området. Hvis du merker smerte, hevelse eller ubehag, stopp umiddelbart og søk medisinsk råd.

Trykkbølgebehandling: Uke-for-uke behandlingsforløp og øvelser