«Å nei – nå har jeg fått prolaps…»

Har du tenkt denne tanken når du plutselig kjenner smerter i korsryggen?

Prolaps4.jpg

Det har veldig mange sammen med deg også tenkt. Frykten for at man har fått prolaps er stor, ofte litt unødvendig.

De fleste som TROR de har prolaps har ikke det. De fleste som faktisk HAR prolaps blir bedre med riktig behandling og øvelser og kan leve som normalt.


«Hva skal jeg gjøre nå?»

Hvis du mistenker at du har et prolaps - søk hjelp og få en grundig undersøkelse. Kiropraktorer på Den Gode Rygg utfører UKRUS (Utvidet Korsrygg Undersøkelse) på pasienter der vi mistenker prolaps. Skulle det vise seg at du har prolaps, så har vi det vi kaller “Prolapspakkeforløpet”.

Undersøkelsen består av flere ortopediske tester. Da gjør du øvelser under oppsyn som kan fremprovosere smerter, noe vi må for å kartlegge hvor prolapset ligger. Reflekser og hudfølelse sjekkes ofte samtidig, og gir informasjon om funksjonen i nervene dine.


Prolapspakkeforløpet ble utviklet av Kiropraktorforeningen i Danmark og er en del av kliniske retningslinjer der og i Norge. Dette innebærer at du følges opp regelmessig etter behov, man følger med på symptom og vurderer om du har behov for MR/RTG eller henvisning til ortoped. Kiropraktoren sykmelder ved behov.

Når smertene sentraliserer seg, dvs smerterstråling ut i benet begynner å slippe taket vil du gradvis få mer øvelser. Målet er å få ryggen din sterkere og mer bevegelig enn når du kom inn på klinikken.


Alvorlige symptom:

  • Ingen kontroll på blæren eller tarmfunksjon

  • Nummen i setet og underliv

Dette kan være Cauda Equina syndrom. Dette er sjelden, men opplever du flere av disse symptomene skal du ta kontakt med legevakt umiddelbart.

«Hvorfor skjer dette med meg?»

Prolaps1.jpg

Det skjer med veldig mange andre. Opp imot 70% har et prolaps i ryggen.

Dette gjør deg mer utsatt:

  • Arvelighet - har noen i familien prolaps?

  • Fallulykker

  • Tung fysisk jobb

  • Ensidig og feil belastning på jobb

  • Dårlig fysisk form

Hva er egentlig prolaps?

Et prolaps kan oppstå hvor som helst i ryggsøylen, men det er mest vanlig i nakken og korsryggen. Prolaps er en skade på en eller flere av mellomvirvelskivene. En slik skade skjer som regel på grunn av langvarig slitasje på mellomvirvelskivene, eller ved et kraftig traume. Skiven sprekker og kjernen i skiven buker ut. Når dette kjernematerialet buker ut, får man press på nerverøttene som kan forårsake smerter både i armer og ben.

 

«Jeg tør ikke bruke ryggen – da blir jeg verre…»

En vanlig respons ved smerter er å unngå bevegelse - for da slipper smerten. I akuttfasen er dette greitt - men når smertene slipper taket må man tørre å bruke ryggen igjen. Du bør øke belastningen gradvis over ganske god tid. I starten vil det ofte være nok med enkle hjemmeøvelser, gå tur, sykle og svømme. Frykten for å skade ryggen etter en periode med ryggsmerter fører ofte til at man ikke tør å gjøre det man ønsker. Bevegelsen i ryggen er nødvendig for å ha god sirkulasjon i skivene.

Lite bevegelse gir dårlig sirkulasjon og øker faktisk muligheten for å få samme type smerter!

Anatomien til ryggvirvel og skive

For å forstå hva som skjer ved et prolaps, kan det være nyttig å kjenne til hvordan et prolaps oppstår.

Ryggvirvel og mellomvirvelskiven

Ryggsøylen vår består av 33 forskjellige ryggvirvler.

Mellom ryggvirvlene finner man mellomvirvelskivene. Disse består av en myk kjerne med et geleaktig materiale som er delvis flytende.

Rundt kjernen ligger det en seig fibrøs ring (annulus fibrosis) som er relativt hard, og satt sammen som årringene på et tre. I hver enkelt skive har man flere av disse ringene.

Prolaps2.jpg

Når en av disse ringene sprekker eller brister, vil kjernematerialet bli dyttet litt lenger ut mot ytterpunktet på skiven. Desto nærmere dette kjernematerialet kommer kanten, desto større vil utposningen på skiven bli. Derfor eksisterer det forskjellige grader av prolaps.

Gradering av prolaps

  • Bredbaset skivebukning – ofte lite symtpomer – sjelden operasjonsgrunnlag

  • Skivebukning – noe mer symptomer, men ofte store forskjeller fra person til person

  • Prolaps – kraftigere symptomer.

  • Prolaps med sekvestrering – som regel ekstremt akutte smerter ofte også behov for akutt operasjon. Kjernematerialet vil kunne forårsake en kjemisk irritasjon rundt nerverøttene.


Forkalkninger og slitasjegikt

Forkalkninger og slitasje kan også føre til at nerveroten kommer i klem. Forkalkninger kan irritere bindevevet rundt nerveroten og gi mye av de samme symptomene som et prolaps.

Når trykket på nerverøttene avtar, avtar som regel smerten.

Hvordan oppstår et prolaps?

Når et prolaps oppstår, vil det for de fleste virke som det kom plutselig og uten forvarsel. Som regel vil det ha vært en del slitasje på selve mellomvirvelskiven i forkant. Slitasjeforandringer er noe som skjer over lengre tid, gjerne flere år, der skiven blir delvis mer og mer slitt, til den til slutt ikke tåler særlig mye. Da kan det for eksempel være nok å bøye seg ned til gulvet, spille fotball eller løfte barn opp av senga. Plutselig smeller det i ryggen, og smertene stikker ned i benet.

Slitasjeforandringer er summen av alle små og store feilbelastninger. Det kan for eksempel være

  • tunge løft

  • dårlig sittestilling

  • dårlig holdning

  • lite trening

  • Dårlig kosthold

Alle har en viss grad av slitasje. På samme måte som alle får rynker når de eldes, vil noen ledd i kroppen bli slitt.

Du kan bremse utviklingen om du blir mer aktiv. Bevegelse er medisin! Holder du leddene i bevegelse kan du bremse en eventuell slitasje i ryggen betraktelig.

Prolaps kan selvfølgelig også oppstå ved et kraftig traume. Hvis en ellers frisk rygg skal få et prolaps, må det som regel et kraftig traume til - det kan være fall fra stor høyde, bilulykke eller lignende.

Prolaps5.jpg

Hva skjer i selve ryggen idet et prolaps oppstår?

I mellom hver ryggvirvel er det en mellomvirvelskive.

Mellomvirvelskivens funksjon:

  • Støtdemper

  • Øker bevegelsen i ryggen

Hver gang vi beveger oss, eller sitter i en posisjon hvor bekkenet vippes frem eller tilbake, så vil trykket inne i mellomvirvelskiven forandre seg. Når man bøyer seg forover så vil den geleaktige massen inne i skiven til en viss grad presses bakover i skiven nærmere ryggkanalen der ryggmargen befinner seg. Det at den geleaktige massen flytter seg bakover er helt naturlig. Problem oppstår først når trykket blir høyere enn det skiven tåler. Har man da en rygg med mye slitasje vil man tåle mindre enn en frisk rygg. Økning i trykket oppstår ved tunge løft. Blir trykket for høyt, vil rett og slett fibrene som ligger rundt briste og gelemassen buker ut. Store bukninger kalles prolaps.

Bukninger i skiven kan komme på den ene eller andre siden bak, på midten, eller på forsiden av skiven. Bukninger på forsiden er relativt sjeldne, og ofte ikke så smertefulle pga lite nerver i nærheten av bukningen. De fleste bukninger kommer på baksiden av skiven, og vil kunne irritere nerveroten. Irritasjonen av nervene forårsakes som regel på grunn av det økte trykket rundt nerverøttene, men kan også forårsakes av en ren kjemisk irritasjon hvis man har en helt sprukket skive. Kjernematerialet er i seg selv kraftig irriterende på omkringliggende vev. Smertene som da oppstår er ofte kraftige og kan holde seg lokalt i korsryggen eller kun i ben, eller en kombinasjon av disse. Man kan også få lammelser og redusert hudfølelse. Hvilke plager du får avhenger av hvilken nerverot som kommer i klem og hvor på denne nerveroten det presser mest.

Prolaps i ryggen er et vanlig fenomen

Prolaps er et relativt hyppig funn i voksne rygger, og de aller fleste som har prolaps har faktisk ikke ryggsmerter.

Mange går imidlertid rundt med prolapser i korsryggen uten å være det minste plaget, og en frisk nerve tåler en god del trykk uten at irritasjon oppstår.

Faktisk er det slik at prolapser i ryggen er mer en normal tilstand enn det motsatte. Omtrent halvparten av alle ryggfriske 40 åringer har et prolaps i nedre del av ryggen. Det er store anatomiske forskjeller fra en person til en annen. Om man er født med god plass i ryggmargskanalen og området der nerverøttene kommer ut, kan man fint ha en prolaps i ryggen uten å kjenne noe som helst. Er man født med trange forhold i ryggmargskanalen og området rundt nerveroten kan man ha lettere for å få smerter fra et prolaps.

To sider av samme sak

Isjias og prolaps vil gi veldig like symptom. Prolaps har vi beskrevet i teksten over.

Isjias oppstår når isjiassnerven kommer i klem. Isjiasnerven er kroppens største nerve. Den består av nervetråder som starter i nedre del av korsryggen, går gjennom setet til bakside av lår og legg, helt ned til tærne. På veien dit forsyner den mange forskjellige strukturer, blant annet muskler, sener, leddbånd, ledd, blodårer og hud.

Smerter som stråler ned i benet fra klem på isjiasnerven kalles isjialgi.

Forekomst

Prolaps er ganske vanlig

  • mellom 60-70% prosent har prolaps i ryggen uten at det gir symptomer

  • Mellom 5-10 % av pasienter med ryggsmerter har smerter ned i ben

  • Prolaps er mest vanlig i 30-50 års alderen, men kan forekomme i alle aldersgrupper

  • Når man passerer 50 har skivene ofte blitt dehydrert, og dermed er det mindre sannsynlighet for å få en prolaps

  • Bare 5 % av pasienter med skiveprolaps blir operert

Andre årsaker til smerter ut i ben

Andre funn som kan gi samme smerter som et prolaps:

  • Kraftige forkalkninger

  • Spinal stenose

Hvem kan behandle en rygg med prolaps?

KIROPRAKTOREN!

Hverdagen til en kiropraktor består i å behandle dårlige rygger. Vi treffer alt fra små barn til eldre i vår praksis. Den typiske pasienten er mellom 30-45 år. Noen er engstelige før første behandling, men går som regel ut etter behandlingen overrasket over hvor lite skummet det var.

Kiropraktoren er å betrakte som en ekspert på hele bevegapparatet, og har derfor også fått alle rettigheter mtp henvisning til spesialister, fysioterapi, videre undersøkelser med RTG/MR/CT og sykmelding

Vi opplever at pasienter som følger vårt forløp for prolapspasienter føler seg godt ivaretatt og vi får mye bra tilbakemeldinger - les gjerne selv på Google.

Prolaps3.jpg