Hva er kalkskulder (kalsifisert tendinitt)?

Forfatter: Tarjei Aarrestad 14. oktober 2025

Kalkskulder, også kjent som kalsifisert tendinitt, er en tilstand der kalsiumavleiringer utvikler seg i sener i rotatorcuffen i skulderen. Sener er sterke, fleksible bindevevsbånd som forbinder muskler til knokler og muliggjør smidig leddbevegelse. Tilstanden oppstår ofte på grunn av gjentatte bevegelser over hodet, aldersrelaterte forandringer i senestruktur eller metabolske faktorer som påvirker senens helse. Over tid kan disse avleiringene forstyrre normal senefunksjon og skulderleddets mekanikk.

Vanlige årsaker til kalsifisert tendinitt (kalkskulder)

De vanligste medvirkende faktorene inkluderer:

Personer mellom 40 og 60 år, fordi senene naturlig mister elastisitet og styrke med alderen, noe som gjør dem mer utsatt for kalkavleiringer.
Repeterende bevegelser over hodet, som løfting, kasting eller strekking, kan legge kontinuerlig belastning på skuldersenene.
Dårlig blodtilførsel til rotatorcuff-området begrenser senens evne til å gro, noe som øker risikoen for forkalkning.
Metabolske tilstander som diabetes eller stoffskiftesykdommer kan forstyrre kalsiumreguleringen og senereparasjonen.
Genetisk disposisjon kan også gjøre enkelte personer mer utsatt for å utvikle kalsifisert tendinitt.

Hvorfor gir kalkskulder smerte og nedsatt bevegelse?

Følgende mekanismer forklarer hvorfor kalsiumavleiringer fører til ubehag og begrenset bevegelighet:

Kalsiumavleiringer irriterer senen direkte og gir skarp eller vedvarende smerte.
Betennelse rundt senen øker trykket i skulderen og gjør bevegelse ubehagelig.
Redusert elastisitet i senen begrenser bevegelsesutslag, spesielt ved løft og bevegelser over hodet.
Musklene rundt skulderen kan stramme seg som en reaksjon på smerten, noe som ytterligere hemmer bevegeligheten.

Stadier av kalsifisert tendinitt

Kalsifisert tendinitt utvikler seg gjennom flere stadier, som hver representerer ulike forandringer i senen:

Pre-kalsifikt stadium: Senevevet gjennomgår endringer som danner grunnlag for fremtidige kalsiumavleiringer. Smerten er som regel minimal eller fraværende i dette stadiet.
Kalsifikt stadium: Dette stadiet består av to faser:
- Formasjonsfase: Kalsiumavleiringer begynner å samle seg i senen, ofte med lett ubehag eller stivhet ved skulderbevegelser.
- Resorpsjonsfase: Kroppen starter nedbrytningen av kalsiumavleiringene. Dette er vanligvis den mest smertefulle fasen.
Post-kalsifikt stadium: Når kalsiumet er fullstendig reabsorbert, omdannes og tilheler senen. Smerte og stivhet avtar, og skulderens styrke og bevegelighet vender gradvis tilbake til det normale.

Tegn og symptomer på kalkskulder

Skuldersmerter som øker ved løfting, utstrekking eller rotasjon av armen.
Stivhet i skulderleddet som gjør daglige aktiviteter mer krevende.
Begrenset bevegelsesutslag, spesielt ved bevegelser over hodet eller til siden.
Smerter som forverres om natten og kan forstyrre søvnen.
Svekket styrke i skulder og overarm på grunn av ubehag.
Klikkelyder, knitring eller «grus»-følelse ved skulderbevegelser.
Vedvarende ubehag som kan påvirke holdning eller bevegelsesmønster.
Plutselig, skarp smerte som kan oppstå ved bestemte bevegelser eller aktiviteter.
Ømhet over rotatormansjetten, særlig på toppen eller siden av skulderen.

Hvordan diagnostiseres kalsifisert tendinitt?

Diagnostisering av kalsifisert tendinitt innebærer vanligvis en kombinasjon av sykehistorie, fysisk undersøkelse og bildediagnostikk:

Kiropraktoren starter med å spørre om symptomer som skuldersmerter, stivhet eller vanskeligheter med bevegelse, når problemene begynte og hvordan de påvirker daglige aktiviteter.
En fysisk undersøkelse utføres for å sjekke bevegelsesutslag, ømme områder og hvordan skulderen reagerer på bestemte bevegelser.
Røntgen kan brukes fordi kalsiumavleiringer i senene som regel er synlige der, noe som gjør dette til en viktig del av diagnosen.
I noen tilfeller kan ultralyd benyttes for å gi et tydeligere bilde av størrelsen og plasseringen av kalsiumavleiringene, samt vurdere tilstanden til senene.
MR er sjeldnere nødvendig, men kan anbefales dersom det er mistanke om andre skulderproblemer, som for eksempel rotatormansjettruptur.

Er kalsifisert tendinitt en form for artritt?

Kalsifisert tendinitt er ikke en form for artritt, selv om begge tilstandene kan gi skuldersmerter og begrenset bevegelighet. Slik kan de skilles fra hverandre:

Kalsifisert tendinitt	Artritt
Kalsiumavleiringer utvikler seg i skulderens sener, noe som fører til smerte og stivhet.	Endringer skjer inne i leddene, inkludert betennelse, bruskskader eller beinpåvirkning.
Påvirker senene, som er vev som forbinder muskler til bein.	Påvirker leddene, som er områdene hvor to bein møtes.
Smerten blir ofte verre ved skulderbevegelser, som å løfte armen eller bevege den over hodet, og kan også forstyrre søvnen om natten.	Smerte og stivhet er mest merkbar etter hvile, spesielt om morgenen, og leddene kan også se hovne ut.
Tilstanden forbedres ofte over tid eller med behandling når kalsiumavleiringer fjernes.	Tilstanden utvikler seg vanligvis sakte og blir ofte langvarig, med symptomer som kan forverres over årene.

Trykkbølgebehandling (ESWT) for kalsifisert tendinitt

Ekstrakorporal trykkbølgebehandling (ESWT) er en ikke-kirurgisk behandling som ofte brukes ved kalsifisert tendinitt i skulderen. Den fungerer ved å levere høyenergetiske trykkbølger til det berørte området, noe som hjelper kroppen med å bryte ned forkalkninger og fremmer naturlig heling i senen. Behandlingen øker bedring gjennom flere mekanismer, inkludert:

Bryte opp og gradvis løse opp forkalkninger i senene
Øke blodsirkulasjonen i det behandlede området for å støtte vevsreparasjon
Stimulere kroppens naturlige helingsrespons i senen
Redusere smertesensitivitet, slik at bevegelser blir mer komfortable
Forbedre skuldermobilitet og generell funksjon over tid

Forberedelse til og oppfølging etter trykkbølgebehandling

Før behandlingen

En konsultasjon gjennomføres for å bekrefte diagnosen og sikre at trykkbølgebehandling er egnet. Din medisinske historie, skuldertilstand og eventuelle nåværende medisiner vurderes. Bildediagnostikk som røntgen eller ultralyd kan også brukes for å identifisere kalsiumavleiringer.

Under behandlingen

Trykkbølgebehandlingen utføres på hudoverflaten uten behov for kirurgi. En gel påføres huden, og apparatet plasseres over den berørte senen, med hver økt som varer i omtrent 15 minutter. Pasienter kan oppleve mildt ubehag, som vanligvis tolereres godt. Behandlingen starter vanligvis med 1 ukentlig økt, med totalt antall økter økt til opptil 6 basert på klinisk respons og pasientens fremgang.

Etter behandlingen

Midlertidig ømhet, rødhet eller hevelse rundt det behandlede området kan forekomme, men forsvinner vanligvis innen noen dager. Isposer og korte hvileperioder kan hjelpe med å redusere ubehag. De fleste kan gjenoppta normale daglige aktiviteter, men det anbefales å unngå tunge løft eller anstrengende skulderbruk i en kort periode. Oppfølgingsøkter kan anbefales avhengig av størrelsen på kalsiumavleiringene og hvordan den enkelte responderer på behandlingen.

Fordeler med trykkbølgebehandling ved kalkskulder (kalsifisert tendinitt)

Reduserer smerte og stivhet, forbedrer skulderbevegelighet og gjør daglige aktiviteter lettere.
Bryter ned kalsiumavleiringer i senen, fremmer naturlig heling og gjenoppretter sene-funksjon.
Øker blodgjennomstrømning og stimulerer vevsreparasjon, og støtter langsiktig senhelse.
Gir et ikke-invasivt alternativ til injeksjoner eller kirurgi, med kortere rekonvalesens og færre komplikasjoner.
Forbedrer generell skulderfunksjon og bevegelsesområde, og hjelper med å forebygge ytterligere skader.
Godt tolerert av de fleste pasienter, med kun milde og midlertidige effekter som ømhet eller rødhet på behandlingsområdet.

Effektivitet av trykkbølgebehandling ved kalkskulder

Klinisk dokumentasjon:

Flere kliniske studier viser at trykkbølgebehandling (ESWT) effektivt reduserer smerte og forbedrer skulderfunksjon hos pasienter med kalkskulder.
Forskning indikerer at ESWT fremmer nedbrytning av forkalkninger og støtter seneheling, noe som gir bedre bevegelighet og bedre daglig funksjon.
Trykkbølgebehandling anses som et pålitelig ikke-kirurgisk alternativ for pasienter som ikke har oppnådd tilstrekkelig lindring fra konservative behandlinger som øvelser eller medisiner.

Trykkbølgebehandling ved kalkskulder: indikasjoner og kontraindikasjoner

Indikasjoner (Når det kan anbefales) 🟢	Kontraindikasjoner (Når det kanskje ikke passer) 🔴
Vedvarende smerte fra kalkskulder som ikke forbedres med hvile, øvelser eller medisiner	Graviditet (frarådes på grunn av mulig risiko for fosteret)
Store eller smertefulle kalsiumavleiringer i skulderen som gir ubehag eller bevegelsesbegrensning	Blødningsforstyrrelser eller bruk av blodfortynnende behandling (økt risiko for blødning/hematom)
Pasienter med kalkskulder som ønsker et ikke-invasivt alternativ før kirurgi vurderes	Kreft; trykkbølger bør ikke brukes over kreftvev
Kronisk kalkskulder (mer enn 3 måneder) med redusert skulderfunksjon	Lokal infeksjon eller åpne sår på eller nær behandlingsområdet
Personer som ønsker raskere smertelindring og tilbakevending til daglige aktiviteter sammenlignet med konservative metoder	Pacemakere eller andre implanterte elektroniske enheter, da det kan forstyrre funksjonen

Risiko og mulige bivirkninger ved trykkbølgebehandling for kalkskulder

Extracorporeal Shockwave Therapy (ESWT) anses generelt som sikker, ikke-invasiv og godt tolerert. Som med alle medisinske prosedyrer kan det likevel oppstå noen midlertidige bivirkninger.

Vanlige bivirkninger:

Mild hevelse, rødhet eller ømhet på behandlingsområdet, som vanligvis går over i løpet av noen dager.
Midlertidig ubehag under eller rett etter behandlingen, som ofte avtar med påfølgende økter.
Sporadiske blåmerker eller overfladisk hudirritasjon på området som behandles.

Alvorlige, men sjeldne risikoer: Selv om det er uvanlig, er det en liten mulighet for nerveskade, vev- eller hudskade, eller seneskade dersom behandlingen utføres feil.

Andre behandlingsmetoder for kalkskulder

Selv om trykkbølgebehandling kan være svært effektivt, finnes det flere andre alternative behandlingsmetoder. Disse kan brukes alene, sammen med trykkbølgebehandling, eller som støttende tiltak. De bidrar til å lindre smerte, forbedre skulderbevegelse og støtte langvarig bedring.

Andre behandlingsmetoder	Hvordan det hjelper
Fysioterapi	Styrker skuldermuskler og sener, forbedrer fleksibilitet gjennom tøyning, gir manuell behandling og lærer sikre bevegelsesmønstre for å forebygge tilbakefall.
Kiropraktisk behandling	Mobiliserer skulder og omkringliggende ledd, korrigerer holdning for å redusere senebelastning, lindrer muskelspenninger og gir ergonomiske råd.
Akupunktur	Stimulerer kroppens naturlige smertelindring, øker blodgjennomstrømning, støtter muskelrestitusjon og supplerer fysioterapi og andre konservative behandlinger.
Hvile, is og medisiner	Kortvarig hvile for å unngå overbelastning, is for å kontrollere betennelse og betennelsesdempende medisiner for smertelindring.
Kirurgi	Minimalt invasiv artroskopisk kirurgi fjerner kalsiumavleiringer; åpen kirurgi kan brukes i sjeldne tilfeller for å reparere sener mer grundig.

Når Bør Du Søke Profesjonell Hjelp?

Tegn på at du trenger behandling:

Vedvarende skuldersmerte som ikke bedres med hvile eller egenomsorg.
Smerte som forstyrrer søvn, spesielt om natten.
Redusert bevegelighet eller vanskeligheter med å løfte armen.
Svake skuldermuskler som påvirker daglige oppgaver.
Symptomer som kommer tilbake eller forverres etter innledende forbedring.

Hvem bør du kontakte?

Kontakt oss på Den Gode Rygg! Trykkbølgebehandling tilbys vanligvis av våre erfarne kiropraktorer. Behandlingen hjelper med å redusere smerte, fremme seneheling, bryte ned forkalkninger og forbedre skulderfunksjonen. Det er viktig å sørge for at klinikeren har erfaring med å utføre ESWT for kalkskulder.

Forebygging og Øvelser for Kalkskulder

Forebyggingstips:

Gjør jevnlige styrke- og tøyeøvelser for skulder og rotatorcuff-muskler
Unngå repetitive bevegelser over hodet, eller ta pauser for å redusere belastning på senene
Oppretthold god holdning for å unngå ekstra belastning på skulderen
Vær fysisk aktiv, men balanser aktivitet med hvile for å unngå overbelastning
Behandle mindre skuldersmerter tidlig med hvile, is eller fysioterapi før det blir verre
Sørg for riktig ergonomi under arbeid, sport og daglige aktiviteter
Hold deg hydrert og spis et balansert kosthold for senenes helse
Håndter underliggende tilstander som diabetes og skjoldbruskkjertelproblemer

Øvelser for kalkskulder:

Pendelsving

Tverr-arms tøyning (cross-body stretch)

Skulderblad sammentrekning (scapular squeezes)

Armsirkler

Tøyninger for utvendig og innvendig rotasjon av skulder

Kalkskulder (kalsifisert tendinitt) og trykkbølge