I dag kjenner vi til mer enn 300 ulike typer hodepine. De vanligste er spenningshodepine, migrene og medikamentoverforbrukshodepine. Over 90 % er spenningshodepine, og de fleste av disse er episodiske.

Smertene kommer fra hjernehinnen og blodårene i og rundt hjernen – selve hjernen har ingen smertefølere.

Typisk for spenningshodepine er at den blir verre utover dagen. Du kan oppleve en pressende, trykkende smerte som et bånd rundt hodet – ofte litt diffus. Du kan også være lys- eller lydømfintlig. Andre navn er stresshodepine og tensjonshodepine.

De første anfallene kommer ofte i ungdomsårene, med økende frekvens etter at man passerer 30. Dette er gjerne en periode med mer stress fra jobb og familie, mindre søvn og mindre trening – faktorer som sammen kan belaste nakken og gi spenningshodepine.

Smertene er som regel milde til moderate og kan lindres godt med ising av nakken, behandling hos massør og kiropraktor, eventuelt Ibux eller Paracet.

Barn får også hodepine, men det kan være vanskelig å oppdage fordi barn ikke alltid setter ord på det. Noen få barn har migrene eller andre typer hodepine, og spesielt i forkant av et migreneanfall kan oppførselen endre seg.

Forvarsel kommer som regel 5–60 minutter før anfallet starter. Tegn kan være:

• Lykkefølelse
• Irritabilitet
• Utmattelse
• Sosial tilbaketrekking
• Matkrav (food cravings)
• Blære- eller tarmforstyrrelser
• Stiv nakke
• Økt gjesping

Småbarn har ofte migrenesmerter i pannen, ungdommer mer rundt tinningen på begge sider, mens voksne oftere har ensidige smerter.

Vår erfaring er at barn responderer veldig bra på behandling hos kiropraktor og massør. Alder og modenhet styrer behandlingsform, og en viktig del er å veilede familien – endre rutiner, sikre nok søvn og væske, og unngå triggere.

Symptomene varierer mye, og den enkleste måten å få riktig diagnose på er å føre en hodepinedagbok. Noter alder og første gang du fikk hodepine, hvordan den har utviklet seg, hvor mange helt hodepinefrie dager du har, karakteren på smerten (pressende/dunkende), mulige triggere, intensitet (0–10) og hvilke medisiner og doser du bruker.

Søvn: Sørg for gode søvnrutiner. Både for lite og for mye søvn kan trigge hodepine. Faste tidspunkter for å legge seg og stå opp hjelper. Begrens koffein på ettermiddagen – det påvirker søvnen og sitter lenger i kroppen enn man tror.

Reduser stress: Finn noe du liker å gjøre, og bruk det som stressmestring. Det er individuelt – for noen er det en tur, trening, yoga, pilates eller mindfulness.

På klinikken følger vi anbefalingene til Cochrane og behandler med forsiktig kiropraktisk leddmanipulasjon og IMS – en form for akupunktur der nåler settes i musklene. Massasje gir mye av den samme effekten som IMS.

Migrene er ikke det samme som en kraftig hodepine. Du kan oppleve kvalme og oppkast, synsforstyrrelser samt lyd- og lysømfintlighet, og et anfall kan vare i opptil 3 dager. Så mange som 15 % av befolkningen har migrene – noen av dem barn.

Migrene deles i to typer: med eller uten aura. Aura betyr synsforstyrrelser – ofte en saktevoksende grå flekk i synsfeltet som gir tåkete syn. Man mistenker en elektrofysiologisk forstyrrelse i hjernen som starter i synssenteret og brer seg fremover til pannelappen i løpet av ca. én time, noe som kan gi forbigående talevansker (afasi).