- Trening
Styrketrening kan øke kondisen din
Styrketrening gir deg bedre kondis fordi du blir får bedre arbeidsøkonomi - vi forklarer hvorfor
Styrketrening gir deg bedre kondis fordi du blir får bedre arbeidsøkonomi - vi forklarer hvorfor

Publisert 3. november 2020

Jeg har alltid syklet innimellom for å holde kondisen ved like - i det siste har jeg trent litt mer styrke når været har vært litt surt.
Sykling er en krevende sport selv for mosjonister som meg.
Vi forventer at musklene skal fungere hele tiden, timevis i strekk. Tråkke på pedalene i timevis, klatre over bakketopper og kanskje litt innlagt sprint eller intervall. En dag eller to senere er det på an igjen!
Alle muskler er ikke like - de er bygd opp forskjellig. Dermed kan du bli en bedre syklist om du legger inn en styrkeøkt innimellom. Du kan øke utholdenhet og få et mer effektivt tråkk med styrketrening.
Muskler er bygd opp av muskelfibre. En samling av muskelfibre kalles en motorenhet. En gruppe motorenheter er en muskel.
En muskel er satt sammen av forskjellige fibre og kan dermed fungere både som motor på lange aerobiske turer samtidig kan andre deler av muskelen brukes til anaerobisk sprint.
I denne artikkelen bruker vi den tradisjonelle 3-delingen av fibertyper.
Forskjellen har med hvordan muskelen får energi og gir kraft.
Disse musklene fungerer best på lav intensitet over lengre tid. De tar lettere opp og bruker oksygen pga økt tetthet av Mitokondrier - cellens kraftverk. Disse musklene kan ikke gi mye kraft - men kan holde ut veldig lenge.
Denne fibvertypen har færre mitokondrier. Fungerer både aerobt og anaerobt, med høyere kraft. Blir raskere utslitt og rekrutteres normalt når intensiteten økes.
Kun anaerob energibruk. Bruker lagret ATP i muskelen, og tar lang tid å restituere. Denne fibertypen er sørger for maks uttak av kraft på en sprint eller kraftanstrengelse.
Mange utøvere som driver med kondistrening tror at styrketrening ikke er nødvendig for dem eller at det kan være en ulempe fordi man legger på seg økt muskelmasse. Riktig type styrketrening kan øke tilgjengelig muskelkraft ved økt rekruttering av muskelfibre. Det kan forbedre og styrke eksisterende muskelmasse, noe som gir økt effektivitet og økt kraft!
Denne styrketreningen kan gjøres på to måter: https://www.trackcyclingacademy.com/blog/plyometrics-for-cycling-performance
Plyometrisk trening
Normalt sett ved bruk av kroppsvekt - av og til med litt ekstra vekt. Flere repetisjoner av eksplosive øvelser (hopp f. eks.). Målet er å øke maks kraftproduksjon ved å trene nevromuskulære baner til å aktivere muskler så raskt som mulig. Vanlige øvelser er hoppetau, hopp opp og ned av kasser/plyobokser og squat jumps.
Denne type trening og krever lite utstyr. Lav skadefrekvens og gir normalt ikke vektøkning pga økt muskelmasse. Forskning peker litt i begge retninger på om dette er beste måten å forbedre prestasjon på sykkel.
Tradisjonell styrketrening

Ved denne type trening skal du belaste opp imot 80-100% av din maksimale kraft (1 Rep Max/1RM) og kun noen få repetisjoner (4-10).
Forskning viser overraskende store fordeler ved denne type trening for alle som driver med kondistrening.
Sammenlignet med plyometrisk trening vil styrketrening øke kraftutvikling i flere situasjoner. Det forbedrer arbeidsøkonomi, kraft ved VO2 Max og bedre tid på de fleste individuelle konkurranser. Utøvere på alle nivå har god effekt av dette, der mosjonister og andre utøvere under elitenivå har best effekt og økt arbeidsøkonomi.
For de fleste av oss er dette (styrketrening)en lavthengende frukt, med potensiale for store forbedringer!
Men hvordan blir sykling bedre av dette?
Et viktig resultat av styrketrening er økning i maks kraft. I praksis betyr det at du kan hoppe lenger eller høyere, sprinte bedre på sykkelen eller generelt blir sterkere!
MEN - du blir ikke bare sterkere ved sprint, du øker også muligheten for å øke kraft på hele treningen enten du sykler, svømmer, løper eller driver med noe annet.
Dette er enkelt å forklare om vi ser på en syklists kraftbruk. Hvis du har en maks kraft på 600W og en terskelwatt (FTP) på 300W så betyr det at du kan holde dette lenge, og du holder deg da på 50% av din maks effekt.
Om du vha styrketrening klarer å øke maks kraft til 1200W så vil samme FTP kun være 25% av din maks kapasitet.
Ved å øke generell styrke øker du samtidig muligheten for å øke din FTP.
Enten du svømmer, løper eller sykler skjer det mye i og rundt musklene. Noen muskler aktiveres, noen deaktiveres og andre stabiliserer systemet. Styrketrening øker koordinasjonsevnen i disse musklene. Dette skjer via agonist aktivering, noe som styrker hovedmuskelen. (Hovedmuskel varierer etter hvilken idrett du driver med).Styrketrening øker samtidig synergist aktivering, rekruttering av støtte og stabiliseringsmuskulatur. Styrketrening demper antagonist aktivering, ved å minske effekten av muskler som stritter imot den bevegelsen du ønsker å oppnå.
Arbeidsøkonomien din kan bli markert bedre, spesielt mot slutten av lange treningsøkter. Studier av utøvere som styrketrener regelmessig viser at de har lavere puls, lavere laktat i blodet og sterkere sprint sammelignet med utover som kun trener utholdenhet. Selv om styrketrneing er mest forbundet med anaerobe fibre så viser disse resultatene at styrketrening også øker styrken til Type I fiber. Sterkere aerobe fibre (Type I) vil da bedre tåle belastningen av en lang og slitsom trening. Dette vil også utsette rekrutteringen av de raske Type II fibre som utmattes raskere, og dermed kan brukes i sprint mot slutten.
Trening av økt muskelstyrke, spesielt ved bruk av HFLV (High Velocity Low Force - tunge vekter og få repetisjoner) kan gi forbedringer ut over sprint. Uten å øke muskelmassen kan det øke din terskelwatt (FTP), forbedre arbeidsøkonomien og sørge for at du ikke er like sliten etter en konkurranse eller trening.
Mer å lese om rygg, nakke, trening og forebygging.

Stort Trochanterisk Smertesyndrom (GTPS), også kjent som lateral hoftesmerte eller hoftebursitt, er en tilstand som forårsaker smerte på utsiden av hoften og låret. Ubehaget kommer fra store trokanter, det benete punktet øverst på lårbenet hvor viktige muskler og sener festes.

Hopperkne er en smertefull tilstand som rammer patellarsenen, senen som forbinder kneskålen (patella) med skinnebenet (tibia). Tilstanden utvikler seg på grunn av overbelastning og gjentatt stress på senen, noe som fører til små rifter, betennelse og ømhet rett under kneskålen.

Akillessenen, også kjent som hælsenen, er kroppens største og sterkeste sene. Den kobler leggmusklene (gastrocnemius og soleus) til hælbenet (calcaneus) og spiller en viktig rolle i å gå, løpe og hoppe ved å tillate at hælen løftes fra bakken.

Skulderimpingement, også kalt impingement-syndrom, er en vanlig årsak til skuldersmerter som oppstår når strukturene i leddet ikke beveger seg jevnt. Den delen som oftest er involvert er rotatormansjetten, en gruppe på fire små muskler og senene deres som forbinder skulderbladet med overarmsbeinet. Disse musklene gjør at du kan løfte armen og rotere den i ulike retninger.