- Bekkenløsning
- Bekkensmerter
- Forskning
- Kiropraktikk
- Mor og Barn
- Trening i Svangerskapet
Symfysesmerter i svangerskapet: Når bør du søke hjelp?
Symfysesmerter i svangerskap og graviditet. Her finner du øvelser og evidensbaserte forklaringer.
Symfysesmerter i svangerskap og graviditet. Her finner du øvelser og evidensbaserte forklaringer.

Publisert 1. august 2025

Symfysen er et ledd som ligger foran i bekkenet, der pubisbena møtes. Det er et lite bevegelig ledd som er koblet sammen med brusk og ligamenter, og som har en liten bevegelsesrekkevidde som hjelper med å opprettholde bekkenstabiliteten.
I svangerskapet går kroppen gjennom flere fysiske endringer spesielt i bekkenområdet. En viktig endring innebærer frigjøring av hormoner som relaksin, som hjelper med å myke opp og løsne ligamentene rundt symfysen. Denne økte fleksibiliteten gjør det lettere for bekkenet å utvide seg under fødsel.
Selv om dette er en naturlig og viktig tilpasning, kan det noen ganger føre til ubehag. Leddet kan bevege seg mer enn vanlig, og de omkringliggende musklene og senfester kan bli såre på grunn av trykket fra den voksende livmoren. I de fleste tilfeller utvides mellomrommet i symfysen med 1 til 3 millimeter, noe som vanligvis ikke er smertefullt. Imidlertid kan separasjonen hos noen kvinner være litt større eller forårsake sårhet, noe som resulterer i ubehag spesielt ved bevegelse.
Du kan oppleve følgende symptomer hvis du har symfysesmerter i svangerskapet:
Hvordan er symfysesmerter forskjellig fra andre bekkensmerter?
| Funksjon | Symfysesmerter | Andre bekkensmerter |
|---|---|---|
| Plassering | Fronten av bekkenet der pubisbena møtes | Nedre del av magen, sidene, ryggen eller dypt i bekkenet |
| Smertetype | Skarp, knasende, klikking følelse | Kramper, verk eller brennende følelse |
| Hovedårsak | Bevegelse av bena (gåing, gå trapper, komme seg inn/ut av bil eller seng) | Ofte relatert til kroppslige funksjoner (menstruasjon, fordøyelse, urinering) |
| Legg merke til om | Smerten blir verre når bena separeres eller når du står på ett bein | Vanligvis ikke relatert til bevegelse |
| Vanligste i | Graviditet, etter fødsel eller bekkenskader | Infeksjoner, menstruasjonsproblemer eller muskelproblemer |

Symfysesmerter i svangerskapet kan skyldes flere faktorer som påvirker bekkenet, og som fører til ubehag og utfordringer med enkelte bevegelser.
Under graviditeten frigjør kroppen høyere nivåer av relaksin og progesteron, som bidrar til å myke opp og løsne bekkenleddene for å forberede kroppen på fødsel. Denne naturlige avslapningen av leddbåndene rundt symfysen gjør at bekkenet lettere kan utvide seg under fødselen. Men dersom leddet blir for løst eller utvider seg for mye, kan det føre til ustabilitet og ubehag, spesielt ved bevegelser som innebærer vektskifte eller endring av stilling.
Etter hvert som graviditeten skrider fremover, legger den voksende livmoren økende trykk på bekkenet, særlig på symfysen. Den ekstra vekten fra babyen og den ekspanderende livmoren kan belaste bekkenleddet ytterligere, noe som kan gjøre det mer følsomt eller smertefullt. Aktiviteter som innebærer ståing, gåing eller løfting kan forverre plagene og gjøre leddet mer utsatt for ubehag.
Graviditet fører ofte til endringer i kroppsholdningen etter hvert som kroppen tilpasser seg den voksende magen. Disse justeringene kan føre til en ujevn vektfordeling over bekkenet. For eksempel kan det å stå eller gå med vekten forskjøvet til én side, eller å belaste det ene beinet mer under ulike aktiviteter, legge ekstra press på symfysen. På samme måte kan løfting eller bøying på en ubalansert måte forverre belastningen på leddet og øke risikoen for smerte og ubehag. Disse endrede bevegelsesmønstrene kan bidra til belastningen som merkes i bekkenområdet.

Følgende tiltak kan bidra til å lindre symfysesmerter:
Studier har vist at regelmessig og skånsom bevegelse bidrar til stabilitet i bekkenet, bedre kroppsholdningen og lindre det daglige ubehaget mange gravide opplever. Øvelser som styrker viktige muskelgrupper som bekkenbunnen, korsryggen, hoftene, setemuskulaturen, magen og vaginale vegger (som knipeøvelser/Kegel-øvelser) – kan bidra til å stabilisere bekkenet og redusere smerte. Bekkenvipp, der du forsiktig vipper bekkenet frem og tilbake mens du ligger på ryggen, hjelper med å redusere trykket på symfysen. Støttede knebøy, hvor du holder deg fast i noe stødig for balanse, styrker nedre del av kroppen og forbedrer kroppens justering. Enkle justeringer i hverdagen, som å holde bena samlet når du går inn og ut av sengen eller endrer stilling, kan også bidra til å redusere belastningen på bekkenleddet.
Et bekkenbelte kan gi sårt tiltrengt stabilitet i bekkenområdet og redusere ubehag. Disse beltene hjelper til med å omfordele trykket fra bekkenleddene, noe som gjør det lettere å utføre daglige aktiviteter som å gå, stå eller løfte. Å bruke bekkenbelte, spesielt under fysiske aktiviteter, kan lindre belastningen og gi smertelindring ved symfysesmerter ved å støtte bekkenet og korsryggen.
Selv om noe bekkenubehag er normalt under graviditet, finnes det visse tegn som kan tyde på at smertene er mer alvorlige og krever medisinsk oppfølging:
Hvis noen av disse symptomene oppstår, eller hvis smertene påvirker livskvaliteten din, er det viktig å kontakte helsepersonell. En tidlig vurdering og behandling kan bidra til å forhindre at tilstanden forverres, og gi deg en plan for å håndtere smertene og opprettholde bevegeligheten. Helsepersonell kan gi veiledning om den mest hensiktsmessige behandlingen for din spesifikke situasjon.
Mer å lese om rygg, nakke, trening og forebygging.

Stort Trochanterisk Smertesyndrom (GTPS), også kjent som lateral hoftesmerte eller hoftebursitt, er en tilstand som forårsaker smerte på utsiden av hoften og låret. Ubehaget kommer fra store trokanter, det benete punktet øverst på lårbenet hvor viktige muskler og sener festes.

Hopperkne er en smertefull tilstand som rammer patellarsenen, senen som forbinder kneskålen (patella) med skinnebenet (tibia). Tilstanden utvikler seg på grunn av overbelastning og gjentatt stress på senen, noe som fører til små rifter, betennelse og ømhet rett under kneskålen.

Akillessenen, også kjent som hælsenen, er kroppens største og sterkeste sene. Den kobler leggmusklene (gastrocnemius og soleus) til hælbenet (calcaneus) og spiller en viktig rolle i å gå, løpe og hoppe ved å tillate at hælen løftes fra bakken.

Skulderimpingement, også kalt impingement-syndrom, er en vanlig årsak til skuldersmerter som oppstår når strukturene i leddet ikke beveger seg jevnt. Den delen som oftest er involvert er rotatormansjetten, en gruppe på fire små muskler og senene deres som forbinder skulderbladet med overarmsbeinet. Disse musklene gjør at du kan løfte armen og rotere den i ulike retninger.