Den nye anbefalingen på minimum 150 min aktivitet/uke er en fundamental forandring i tanken rundt trening i svangerskapet.
Publisert 15. mai 2019
Den nye anbefalingen på minimum 150 min aktivitet/uke er en fundamental forandring i tanken rundt trening i svangerskapet. Fysisk aktivitet i svangerskapet er ikke lenger bare noe man anbefaler - gravide bør trene for å unngå komplikasjoner i svangerskapet og for å sørge for optimal helse for seg selv og babyen.
De siste 30 årene har svangerskapsrelaterte problem som svangerskapsdiabetes, svangerskapsforgiftning, høyt blodtrykk og store babyer økt dramatisk, sammen med overvektige gravide. (https://nhi.no/familie/graviditet/overvekt-i-svangerskapet/)
De fleste gravide, selv de som ikke har trent mye tidligere, vil ha godt av å trene med lav til moderat intensitet i 150 min i uken over 3 eller flere dager pr. uke. Så lenge du ikke har fått beskjed om å ta det med ro av legen din vil en variasjon av kondistrening, styrketrening, yoga og tøying kunne hjelpe. Noe så enkelt som å gå en tur, sykle eller svømme er bra for helsen.
Noen av fordelene med økt aktivitet er færre komplikasjoner hos nyfødte, færre keisersnitt, færre fødsler med instrument (tang/vakuum), mindre inkontinens etter fødsel, mindre fødselsdepresjon, og mindre overvekt etter fødsel.
Treningen bør være noe du liker - konsulter gjerne med fastlege eller jordmor om du er i tvil om du kan trene.
Fordeler med trening i svangerskapet:
Ulemper ved lite trening i svangerskapet:
Trening bør være en kombinasjon av:
Kilde:
Mer å lese om rygg, nakke, trening og forebygging.
Stort Trochanterisk Smertesyndrom (GTPS), også kjent som lateral hoftesmerte eller hoftebursitt, er en tilstand som forårsaker smerte på utsiden av hoften og låret. Ubehaget kommer fra store trokanter, det benete punktet øverst på lårbenet hvor viktige muskler og sener festes.
Hopperkne er en smertefull tilstand som rammer patellarsenen, senen som forbinder kneskålen (patella) med skinnebenet (tibia). Tilstanden utvikler seg på grunn av overbelastning og gjentatt stress på senen, noe som fører til små rifter, betennelse og ømhet rett under kneskålen.
Akillessenen, også kjent som hælsenen, er kroppens største og sterkeste sene. Den kobler leggmusklene (gastrocnemius og soleus) til hælbenet (calcaneus) og spiller en viktig rolle i å gå, løpe og hoppe ved å tillate at hælen løftes fra bakken.
Skulderimpingement, også kalt impingement-syndrom, er en vanlig årsak til skuldersmerter som oppstår når strukturene i leddet ikke beveger seg jevnt. Den delen som oftest er involvert er rotatormansjetten, en gruppe på fire små muskler og senene deres som forbinder skulderbladet med overarmsbeinet. Disse musklene gjør at du kan løfte armen og rotere den i ulike retninger.
