Golf og golfsvingen kan gi smerter i rygg og andre deler av kroppen. Vi går gjennom forskningsartikler og gir deg øvelser du kan gjøre hjemme for å motvirke dette.
Publisert 12. november 2023
En gjennomgang av forskning på profesjonelle golfspillere viste at den delen av kroppen som var hyppigst skadet var ryggen. Det viste seg å være mest problem med korsrygg (37%), så nakke (9%) og minst i midtrygg (5%).
Deltakerne i studiet kunne fortsette å spille golf - det forverret ikke tilstanden med smerter i rygg eller muskler. Snittalderen på deltakerne i studiet var 55 år.
En liten innføring i biomekanikk kan være nyttig for å forstå golferenes ryggsmerter.
Ryggen har fasettledd i nakke, korsrygg og midtrygg. Vinkelen på fasettleddet er forskjellig i hver av disse delene. Denne forskjellen i vinkel på fasettledd er årsaken til forskjellige bevegelsesutslag i forskjellige deler av ryggen.
Nakken er den mest mobile delen av ryggraden.
Mesteparten av rotasjonsbevegelsen (40° til hver side) foregår i øvre del av nakken, mellom C1/C2.
Allerede i tenårene starter en saktegående prosess med slitasje av skiver, fasettledd og mellomvirvelledd. Dette er en aldersbetinget prosess som må taes med i beregningen når golfere trenger rehabiliteringsøvelser for nakkesmerter. Fokuset er ofte på leddene mellom C4-C6 der det ofte kan oppstå tidlig slitasje.
Fasettleddene i midtryggen har en annen vinkel og rotasjon som gir en litt annen bevegelse enn ledd i nakken. Ribbekassen og brystbenet begrenser noe av bevegelsesutslaget.
Fleksjon og ekstensjon (bøye seg forover/bakover) er den retningen du har mest bevegelse i i korsryggen. Dette henger sammen med vinkelen på fasettleddene i korsryggen. På samme måte som med nakken, vil bevegelsen gradvis reduseres pga slitasjeforandringer, spesielt i nedre del av korsrygg L4/L5 og L5/S1. I korsryggen er sidebøy og rotasjon koblet sammen, noe som er viktig for golfsvingen!
Et forskerteam ledet av Sugaya analyserte forholdet mellom korsryggsmerter og endringer i røntgenbilder hos profesjonelle golfspillere. De fant en markert slitasje på fasettledd på høyre side som antyder at den mekaniske belastningen i golfsvingen kan være årsaken.
Denne konklusjonen ble i 2019 bekreftet av et forskerteam ledet av Corey T. Walker. De viste at repeterende traumatiske småskader (discopathy) av mellomvirvelskiven hos golfere er årsaken til slitasje i korsrygg. Den kraftige rotasjonsbevegelsen koblet med sidebøy i golfsvingen går ofte ut over normale bevegelsesutslag for både fasettledd og mellomvirvelskive.
Bekkenet består av sacrum, ilium og henger sammen med korsryggen via L5-virvel. Det er relativt lite bevegelse i bekkenet, men mange opplever smerter i sete/hofteregion som kommer fra SI-leddet (Leddet mellom sacrum og ilium). Personer med nedsatt bevegelse i hofteledd er mer utsatt for slitasje på SI-ledd pga den økte belastningen på SI-ledd ved nedsatt bevegelse i hofteledd. Brusken slites ned allerede fra 20-årene og enkelte vil kunne få ankylose i 70/80-årene. Ankylose er sammenvokste ledd pga stor slitasje og forkalkninger.
Golfere som kommer til oss har som oftest vondt i korsrygg og nakken, og noen få har smerter i midtrygg. Som regel har smertene oppstått pga en brå eller tung bevegelse, og smertene gir redusert bevegelsesutslag.
Målet med undersøkelsen er å identifisere de anatomiske strukturene som er årsaken til smertene og utelukke andre diagnoser. Palpasjon i kombinasjon med en funksjonell undersøkelse av det smertefulle området vil kunne gi nyttig info om smertene kommer fra muskler, sener, ligament, fasettledd eller mellomvirvelskiven. En funksjonell undersøkelse gjøres alltid sammen med en nevrologisk vurdering der muskelreflekser, muskelkraft, hudfølsomhet og vibrasjonsfølelse testes. Golfere kommer ofte inn med uspesifikke korsryggsmerter før eller etter trening/konkurranse. Hvis vi kan utelukke nevrologiske årsaker, så kan vi begynne med behandling for å minimere smerter og sørge for at spilleren kan prestere som normalt så raskt som mulig.
Om symptomer vedvarer kan røntgen rekvireres. Røntgen kan vise grad av slitasje og aldersforandringer, og osteolyse. Stående røntgen vil i tillegg kunne vise underliggende problem som skoliose, kyfose eller spondylolisthese.
Om spilleren har strålesmerter ned i ben koblet sammen med nevrologiske funn som nedsatt refleks, eller nedsatt styrke/hudfølsomhet så vil MR av korsrygg være den undersøkelsen vi velger. En MR undersøkelse avdekker alt som ligger mellom knoklene - bløtvev. En MR kan avdekke tranghet i spinalkanalen, klem på nerverøtter, forskjellige grader av prolaps (protrusjon, bukning, prolaps, sekvestrert prolaps). MR vil også kunne bekrefte/utelukke et evnt stressbrudd i ryggen - noe som er mest vanlig hos unge golfere pga stor treningsbelastning. Stressbrudd i korsrygg vil ofte oppleves som smerter lokalt i rygg uten stråling ned i ben.
Når vi utarbeider en behandlingsstrategi tar vi hensyn til varigheten på symptomene. Symptomene er ofte kronisk eller akutt smerte og nedsatt bevegelighet. Spillere vil ofte oppsøke hjelp om det er medisinsk personell til stede på trening eller turnering. Da ønsker de som regel hjelp til å utelukke alvorlige tilstander, akutt smertelindring og forbedring i andre symptomer slik at de kan fortsette trening og konkurranse. Røntgen og MR er upraktisk i en sånn setting, da det ofte er ventetid på undersøkelser. Vi kan likevel starte behandling med konservative tiltak som ising, varmepakning, kiropraktikk, massasje og enkel medisinering (paracet/ibux). Spillerne trenger også råd om hvordan de kan unngå smerter i fremtiden - og da hjelper vi med treningsprogram og råd om restitusjon og ernæring om det er behov for det.
Akutte smertetilstander i korsryggen uten nevrologiske funn har også godt av ising, kiropraktikk, massasje og medisinering. Mye av akutte ryggsmerter går over av seg selv etter noen få dager - opplever du at smertene vedvarer over 4 dager eller bare øker i styrke så bør du ta kontakt med helsepersonell.
Hos alle golfere uansett alder, men spesielt hos de eldre utøverne bør man passe på å stabilisere korsryggen ved hjelp av styrkeøvelser for ryggstrekkerne og magemusklene.
Hos golfspillere med nakkesmerter vil fokuset være på å jobbe med de indre stabilisatorene av nakken, samt mobiliseringsøvelser for midtrygg.
I enkelte ekstremt akutte tilfeller av nerveklem, som prolaps eller stenose, vil smertene i korsryggen kunne stråle ned i ben. Da vil det kunne være nyttig å få en injeksjon med kortison (kraftig betennelsesdempende) i muskulaturen rundt korsryggen.
Det er anbefalt å prøve alle former for konservativ behandling før man vurderer kirurgi. Mistenker man cauda equina syndrom eller raskt tiltagende muskelsvakhet og symptom på myelopati i nakke bør man kontakte legevakt.
I Norge og store deler av den nordlige halvkule er golf en sesongsport. Å ta vare på ryggen og forberede kroppen på den kommende sesongen er viktig for å holde formen på golfbanen.
Rotasjon av overkroppen er den viktigste delen av golfsvingen. Korsryggen gir bare noen få grader rotasjon. Rotasjon i nedsvingen starter i bekkenet/hoftene og overføres via korsrygg og midtrygg til skuldre. Å tvinge en stiv rygg til å rotere kan lett føre til korsryggsmerter. Stabilisering av korsrygg med mål om å redusere belastning på fasettledd og mellomvirvelskive avhenger av å utvikle en sterk kjernemuskulatur og ryggstrekkere. Man bør ikke glemme mobiliseringsøvelser hos de over 40.
Å sørge for at muskler og ligament i og rundt korsrygg er sterke er nøkkelen for å unngå smerter i golfsvingen. Derfor er styrketrening det viktigste i sesongforberedelsene for golfere. Ved å bygge opp styrke i korsrygg, kjernemuskulatur, hofter og setemuskler kan du bedre holdningen når du roterer i golfsvingen og samtidig jobbe skadeforebyggende. Øvelser som birddog, knebøy, planke, sidebøy og utfall er fine øvelser. Styrketrening 2-3 ganger i uka burde være en del av alle golferes sesongforberedelser.
I tillegg til styrketrening, mobilisering og tøying er det anbefalt å få hjelp til å optimalisere golfsvingen. Investering i utstyr som er tilpasset deg kan også gi bedre ergonomi og redusere belastningen på ryggen når du spiller og forhåpentligvis gjøre deg til en bedre golfer totalt sett.
Golf er en fantastisk sport som kombinerer strategi og teknikk med en god porsjon fysisk aktivitet. Det er fornuftig å tenke skadeforebygging. En nylig publisert studie viste at 27% av golfere trener for å unngå skader. Her er det rom for forbedring. Golfere bør ikke vente til de får smerter i ryggen, men bør kombinere riktig utstyr med styrketrening, mobilisering og bedre teknikk. Det er enklere å forebygge enn å behandle en dårlig rygg.
Har du behov for øvelser så kan vi hjelpe deg. Vi kan også hjelpe deg med smerter i rygg eller nakke.
Det finnes en rekke øvelser som kan styrke korsrygg, bekken, hofter. Noen golfere har mer behov for økt mobilitet i skulder og midtrygg.
Her har du noen enkle øvelser du kan gjøre hjemme:
1. Systematic review of musculoskeletal injuries in professional golfers. Br J Sports Med 2019;53:13-18.
2. Cross-sectional study of characteristics and prevalence of musculoskeletal complaints in 1170 male golfers. BMJ Open Sport Exerc Med 2023;9
3. CT-functional diagnostics of the rotatory instability of the upper cervical spine. Part 2. An evaluation on healthy adults and patients with suspected instability. Spine 1987;12
4. Three-dimensional movements of the upper cervical spine. Spine 1988;13
5. Age and gender related normal motion of the cervical spine. Spine 1992;17
6. Asymmetric radiographic findings on the lumbar spine in elite and professional golfers. Orthop Trans 1997;21
7. Golf: a contact sport. Repetitive traumatic discopathy may be the driver of early lumbar degeneration in modern-era golfers. J Neurosurg Spine 2019:1-4.
Mer å lese om rygg, nakke, trening og forebygging.
Stort Trochanterisk Smertesyndrom (GTPS), også kjent som lateral hoftesmerte eller hoftebursitt, er en tilstand som forårsaker smerte på utsiden av hoften og låret. Ubehaget kommer fra store trokanter, det benete punktet øverst på lårbenet hvor viktige muskler og sener festes.
Hopperkne er en smertefull tilstand som rammer patellarsenen, senen som forbinder kneskålen (patella) med skinnebenet (tibia). Tilstanden utvikler seg på grunn av overbelastning og gjentatt stress på senen, noe som fører til små rifter, betennelse og ømhet rett under kneskålen.
Akillessenen, også kjent som hælsenen, er kroppens største og sterkeste sene. Den kobler leggmusklene (gastrocnemius og soleus) til hælbenet (calcaneus) og spiller en viktig rolle i å gå, løpe og hoppe ved å tillate at hælen løftes fra bakken.
Skulderimpingement, også kalt impingement-syndrom, er en vanlig årsak til skuldersmerter som oppstår når strukturene i leddet ikke beveger seg jevnt. Den delen som oftest er involvert er rotatormansjetten, en gruppe på fire små muskler og senene deres som forbinder skulderbladet med overarmsbeinet. Disse musklene gjør at du kan løfte armen og rotere den i ulike retninger.
